Vårt bankende, blå hjerte
De tilhører alle og ingen. De internasjonale havområdene er planetens lunger og bankende, blå hjerte.
De internasjonale havområdene dekker nesten halve jordas overflate og utgjør 64 prosent av verdens hav. De er en forutsetning for alt liv og utgjør hjemmet til unike, truede arter. Selv om disse områdene ligger langt unna oss er vi alle tett forbundet med dem – og helt avhengige av dem. Bli med på en reise til havets dyp og lær mer om dette farvannet som vi nå har en unik sjanse til å beskytte.
JORDAS LUNGER
Visste du at vi trenger havet for å puste? Mellom 50 og 80 prosent av oksygenet i atmosfæren har blitt produsert av marine organismer. De fleste kommer fra mikroskopiske planter og alger som driver med havstrømmene, absorberer CO2 og slipper ut mer oksygen enn alle verdens skoger til sammen. Bare en av disse organismene, en planteplankton som kalles Prochlorococcus, produserer nok oksygen til hvert femte åndedrett vi tar.
Havet er også et levende karbonlagringsanlegg og kan lagre 50 ganger mer CO2 enn atmosfæren. Hvert år absorberer det opptil 30 prosent av den C02 vi mennesker slipper ut. Det skjer på to ulike måter:
Den ene er gjennom fotosyntesen som finner sted i mikroskopiske, marine organismene som absorberer C02 gjennom kroppen. Når de dør, synker de til bunns og tar med seg C02’en ned på havbunnen der den blir begravet i sedimentene. Den andre er gjennom kjemisk diffusjon: C02 er vannoppløselig og løser seg opp på havoverflaten når C02-nivåene øker i atmosfæren.
Når overflatevannet kjøles ned, synker det ned på dypet. Der blir C02’en lagret i århundrer.
VÅRT BANKENDE, BLÅ HJERTE
På samme måte som blodet gir liv til kroppen vår, beveger havet seg rundt jorda i et evig kretsløp. Det er denne bevegelsen som legger grunnlaget for værsystemene og regulerer klimaet vårt. Variasjoner og vanntemperatur og saltinnhold fører til en prosess som kalles thermohalin sirkulasjon og skaper et komplekst system av havstrømmer. Disse strømmene fungerer som jordas eget transportbånd, som frakter varmt vann fra ekvator til polene og kaldt vann tilbake til tropene.
Uten havstrømmene ville vi hatt ekstreme temperaturer. Det ville ha vært ekstrem kulde på polene og altfor varmt rundt ekvator og store deler av jorda ville blitt ubeboelige. Nedbørsreguleringen verden over er også helt avhengig av havstrømmene.
ET YRENDE LIV
Verdens største flyktningestrøm foregår hver eneste dag og natt i havet. Milliarder av skapninger kommer opp fra havet dyp for å finne mat nær overflaten, mens overflateskapninger dykker dypt ned i havet for å lete etter et bytte.
Selv en tropisk regnskog kan ikke konkurrere med det enorme mangfoldet av liv som finnes i havet. Millioner av skapninger er fortsatt ikke oppdaget.
På havets dyp ligger et rikt økosystem, fra den dype havbunnen som har ligget urørt i århundrer, til hydrotermiske undervannskilder og aktive vulkaner. To tredeler av alle korall-arter finnes på dypt vann, inkludert noen som er minst 8,500 år gamle – de eldste levende organismene i verden. Der finner hundretusenvis av marine skapninger ly og trygge områder for gyting og foring av yngel. Rundt de undersjøiske fjellkjedene, som er blant jordas høyeste og lengste, inneholder havstrømmene enorme mengder plankton. De er basisen et nettverk av næringskjeder, som ofte inkluderer en stor andel unike og endemiske arter.
Når det gjelder å utforske livet på havets dyp er vi, overraskende nok, fortsatt på et veldig tidlig stadium. Så langt har biologer bare studert omkring 0,0001 % av havdypet. Faktisk vet vi mer om månens bakside.
UBRUKT POTENSIALE
På samme måte som de tropiske skogene kommer havdypet trolig til å vise seg å være en rik kilde til nye medisiner etter hvert som vi utforsker det nærmere. Virvelløse dyr i havet produserer mer antibiotika, kreftforebyggende og betennelsesdempende midler enn noen annen gruppe av organismer, og vitenskapsfolk er allerede i gang med å undersøke hvilket potensiale dypvannskoraller og svamper kan ha i behandling av kreft, artrose og andre lidelser.
Vi vet ikke hvilke uoppdagede medisiner som ligger under havoverflaten og på hvilken måte de kan bidra til å bedre livskvaliteten vår i fremtiden – men vi har bare muligheten til å finne det ut hvis økosystemene i havet blir bevart. Dette forskningsfeltet er fortsatt i et tidlig stadium og vi vet ikke ennå hvilket potensiale det har til å hjelpe menneskeheten.
