Havets blues
I århundrer har vi behandlet havet som om det var uendelig og uuttømmelig, et lager med ubegrensede ressurser vi kunne øse av, uten å betale noen pris. I dag er virkeligheten i ferd med å innhente oss. Her er noen av truslene som det åpne havet står overfor:
Klimaendringer
Havet kjøler ned planeten og bremser drivhuseffekten, men det finnes grenser for hvilke klimaforhold det kan tåle. Havet har absorbert 80 % av overskuddsvarmen som er generert siden den industrielle revolusjonen, og overflatetemperaturer øker nå med 0,1 °C per tiår, noe som øker lagdelingen i vannsøylen: Jo varmere overflaten blir, jo mindre blandes den med dypere lag, og livgivende karbon- og næringssykluser blir forstyrret.
Når sirkulasjonen endres, endres havstrømmene, noe som får direkte konsekvenser for globale værmønstrene. Dessuten har så mye CO2 allerede blitt absorbert at havet har blitt 26 % surere siden den industrielle revolusjonen. Denne forvandlingen truer arter av alle typer som danner skjell, fra koraller til de bittesmå pteropodene nederst i marine matkjeder. Slik settes også vår egen matsikkerhet i fare.
Overfiske
Havfiske utgjør en livsviktig del av vårt globale matkonsum, men tiår med grådighet og dårlig forvaltning har ført til at mange arter er på randen av utryddelse. I dag er rundt 60 % av marine bestander fullt utnyttet, og en tredjedel er overfisket. Bifangst er en tung bør på livet i havet. På det åpne havet har tallet på store rovfiskarter – tunfisk, hai og lignende – kollapset med 90 % siden fangsten startet. En gang så tallrike arter som makrellstørje er i ferd med å bli kommersielt utryddet. Mens antall fisk synker, drar vi lenger og dypere på søk etter nytt bytte: dagens redskaper når lenger enn 2 km dypt ogkan fange sentvoksende dyphavsarter som vi vet svært lite om. Industrifiske reduserer vanligvis biomassen til målbestandene med 80 % innen 15 år. Og det handler ikke bare fisk - vi ødelegger også deres leveområder: Hvert år skades 15 millioner km2 av havbunnen av tråling, som kan sammenlignes med å dra en plog gjennom en uberørt skog. Hele marine økosystemer ødelegges før vi har oppdaget dem.
Matsikkerhet
Fiskeri og havbruk gir et betydelig bidrag til verdens matsikkerhet, og i FNs bærekraftsmål er biologisk mangfold en viktig faktor for matsikkerhet og bedre ernæring.Rundt 10 % av verdens befolkning er direkte avhengig av fiskeri og havbruk for å overleve, og fisk er et av matproduktene med høyest omsetning. Ifølge en rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) fra 2020, kan havet gi mer enn to tredjedeler av proteinet som kreves for å brødfø verden i fremtiden.Imidlertid beskattes rundt 30 prosent av marine fiskebestander på et nivå som ikke er biologisk bærekraftig, mange av dem på det åpne havet. Og situasjonen er i ferd med å bli verre. En rapport fra Greenpeace i april 2020 bemerker at «Godt forvaltede fiskerier er avgjørende for matsikkerheten tilkystsamfunn over hele verden, spesielt i det globale sør. Fiskens bidrag til matsikkerhet er svimlende: fiskefangst og havbruk gir tre milliarder mennesker nesten 20 % av det daglig protein-inntaket, mens ytterligere 1,3 milliarder mennesker får rundt 15 % av sitt proteininntak fra fisk. Videre får folk i Bangladesh, Komorene, Indonesia, Maldivene og Sri Lanka mer enn halvparten av det animalske proteiner i sitt kosthold fra fisk». For at kommende generasjoner skal ha en bærekraftig fremtid med mat på bordet, er det helt avgjørende å sikre forvaltningen av våre internasjonale farvann.
Og så mye mer…
Plast kveler havet og ender opp i næringskjeden. Skip lekker kjemisk forurensning, skader marine pattedyr og sprer uønskede arter. Undervannsstøy tvinger frem en endring i adferden og fysiologien til marine dyr. Dyphavsutvinning truer enorme områder av den uutforskede havbunnen, ødelegger terrenget, forurenser vannsøylen og dreper alt som kommer i veien.
Kort sagt, vi kan ikke fortsette med å forsømme havet – vi er helt avhengige av at det overlever.
High Seas Alliance er et samarbeid mellom flere enn 45 ikke-statlige organisasjoner og IUCN som har slått seg sammen for å bedre styringen av det åpne havet, spesifikt gjennom en juridisk bindende FN-traktat.
Del: