Fredsprisleksjonen 2025

Før du går i gang er det verdt å merke seg at tildelingen av Nobels fredspris til Maria Corina Machado er et valg som har vakt reaksjoner både hjemme i Norge og internasjonalt. Vi kan anbefale å høre NRKs episode av Oppdatert om den nyeste fredsprisen, som blant annet adresserer nettopp dette.

«Jernkvinnen» fra Venezuela: Derfor er hun omstridt - Oppdatert - NRK Radio (fra 17:28 tematiseres særlig hvorfor denne prisen har vakt reaksjoner).

-----

Praktisk forberedelse

1) Finn frem de to PPTene for økten (det er valgfritt å bruke PPT for oppgaven om demokrati, diktatur og fred)

2) Skriv ut vedleggene du trenger:

• Skriv ut oppgaveark 1 med ordene demokrati og diktatur til hver gruppe (valgfritt, denne oppgaven kan gjennomføres i plenum med tavle/PPT).
• Skriv ut oppgaveark 2 med setninger elevene skal plassere på oppgaveark 1, en til hver gruppe (valgfritt, denne oppgaven kan gjennomføres i plenum med tavle/PPT).
• Skriv ut A3-plakat med 3 klasseregler.

3) Klipp ut hver setning på oppgaveark 2 - eller få elevene til å gjøre det.

Forslag til introduksjon av tematikken:

Vi skal nå ha en avstemning som handler om hva slags mat som skal serveres i bursdagsfeiringer i klassen. Dere har to valg: enten skal alle klassebursdagene ha pølser, eller så skal alle klassebursdagene ha pizza.

Alle som mener at det bør serveres pølser i bursdag, kan reise seg nå.

Be elevene sette seg igjen.

Alle som mener at vi det bør serveres pizza, kan reise seg nå.

Dere er uenige.

Forestill dere at de som mener at det bør serveres pølser, ikke fikk være med på å bestemme. Faktisk fikk dere ikke engang lov til å si hva dere mener.
Hva tenker dere om det?

Under finner du en PowerPoint-presentasjon med bilder og notater tilsvarende teksten under som kan brukes når du introduserer Maria Corina Machado og forteller elevene om situasjonen i Venezuela.

NRK Supernytt har også publisert en kort video om Maria Corina Machado som du også kan benytte i tillegg til presentasjonen. Trykk på "3. Fredsprisen gikk til..." for å komme rett til sendingen.

---
Fredsprisen for 2025 går til en kvinne som kjemper for at alle skal få være med på å bestemme i landet hun bor i. Hun heter Maria Corina Machado, og kommer fra et land som heter Venezuela.

Venezuela er et land i Sør-Amerika, som grenser til blant annet Brasil og Colombia. Hovedstaden heter Caracas, en by med nesten 3 millioner innbyggere. Venezuela har et veldig rikt dyreliv, og i landet bor blant annet verdens største rovfugl – andeskondoren. I Venezuela finnes også et av verdens høyeste fossefall, som er hele 979 meter høyt! 

Det bor over 28 millioner mennesker i Venezuela, men hver dag er det mange mennesker som forlater hjemmene sine og reiser ut av landet. Kan dere tenke dere hvorfor?

Grunnen til det, er at de som bestemmer i Venezuela behandler innbyggerne på en veldig dårlig måte. Mange mennesker lever i fattigdom, og innbyggerne har ikke lov til å si hva de mener eller bestemme hvem som skal styre i landet. Dette kalles diktatur. Maria Corina Machado, årets fredsprisvinner, kjemper en modig kamp for at menneskene som bor i Venezuela skal kunne bestemme i sitt eget land, og for at landet skal bli et demokrati, eller folkestyre. Men dette er en kamp som er farlig å kjempe: Maria må leve i skjul i Venezuela, og barna hennes har måttet flykte til utlandet for å være trygge.

Den Norske Nobelkomiteen valgte å gi fredsprisen til Maria Corina Machado for hennes lange og fredelige kamp for at Venezuela skal slutte å være et diktatur, og heller bli et demokrati. Men hva betyr det egentlig at et land er et demokrati – eller et diktatur?

I denne oppgaven skal elevene ta stilling til hva som kjennetegner et demokrati og et diktatur.

Du kan velge om dere skal løse oppgaven i plenum på tavla, bruke PowerPoint-presentasjonen i plenum eller skrive ut oppgavearkene og la elevene jobbe med begrepene i par/grupper.

Lenke til PowerPoint og oppgavearkene finnes nederst.

Hvis du velger å bruke oppgavearkene: la hver gruppe få ett Diktatur/Demokrati-ark og ett utklippsark, og la dem klippe ut og plassere de ulike kjennetegnene på diktatur og demokrati. Elevene kan for eksempel også trekke et antall lapper de skal plassere.

Beskrivelsen nedenfor tar utgangspunkt i at oppgaven løses på tavla.

---

Oppgave 1: Demokrati og diktatur

Del tavla i to. På den ene siden skriver du DEMOKRATI og på den andre siden skriver du DIKTATUR.

Spør elevene: Hva tenker dere på når dere hører ordene demokrati og diktatur?

Les opp punktene under, og la elevene få bestemme på hvilken side av tavla de skal noteres. Hva hører hjemme under DEMOKRATI, og hva hører hjemme under DIKTATUR? (alle punktene må ikke brukes).

• Et land der folket bestemmer gjennom valg
• Alle har rett til å si sin mening
• Én person eller en liten gruppe bestemmer alt
• Man får ikke si sin mening
• Man kan stemme på den man vil
• Lederen bestemmer hva som skal stå i avisen
• Folk er redde for å si hva de tenker
• Menneskerettigheter brytes ofte
• Man kan starte en avis og skrive sin mening
• Lover beskytter rettighetene til alle
• Menneskerettighetene respekteres
• Lederen kan byttes ut ved valg
• Valg finnes ikke, eller er juks
• Man får ikke velge hvem som skal bestemme
• Bare ett politisk parti får bestemme
• Man kan være uenig med statsministeren
• Man kan demonstrere hvis man er uenig
• Man må mene det samme som lederen
• Man kan være med i en organisasjon
• Det er ikke lov å demonstrere
• Flere partier konkurrerer om makten
• Lederen sitter ofte lenge med makta

Oppsummering:
Demokrati betyr folkestyre, altså et land der det er folket som bestemmer. Man kan stemme på den man vil, si sin mening, og være uenig med lederne uten å bli straffet. Det finnes flere politiske partier, og lederen kan byttes ut ved valg. Avisene kan skrive om hvilke nyheter de vil, og man kan starte en avis eller være med i en organisasjon. Menneskerettighetene blir respektert, og lovene beskytter alle. Man kan også demonstrere hvis man er uenig i det som skjer i landet.

I et diktatur er det én person eller en liten gruppe som bestemmer alt. Folket får ikke velge hvem som skal bestemme, og valg finnes ikke eller er juks. Man må mene det samme som lederen, og det er ikke lov å demonstrere. Mediene styres av staten, og folk kan være redde for å si hva de tenker. Bare ett parti får bestemme, og lederen sitter ofte lenge med makta. Menneskerettigheter brytes ofte, og lovene beskytter mest de som har makt.

Spør elevene: Hvis dere ser på tavla, tror dere Norge er et demokrati eller et diktatur? Hvorfor?

Oppsummering: Norge er et demokrati – senest i september hadde vi Stortingsvalg der innbyggerne i Norge valgte hvem som skulle bestemme i Norge. Faktisk måles det hvert år hvilke land i verden som er mest og minst demokratiske. Hvilken plass tror dere Norge fikk? I fjor havnet Norge på 1. plass! Kan dere gjette hvor Venezuela havnet? På plass nummer 142. Dette er fordi Venezuela er et diktatur.

Hvis man sier imot dem som styrer i Venezuela kan man risikere å bli fengslet eller skadet. Maria Corina kjemper for at innbyggerne i Venezuela skal få bestemme hvem som skal styre i landet, at innbyggerne skal være trygge og at menneskerettighetene skal respekteres.

Oppgave 2: Demokrati og fred

Fredsprisen er en pris som går til noen som har gjort et ekstra viktig arbeid for fred. Da Nobelkomiteen fortalte at fredsprisen gikk til Maria Corina, sa de at hun fikk prisen fordi hennes arbeid for demokrati er viktig for fred. 

Snakk sammen to og to:

• Hvis dere ser på punktene på tavla, hvorfor tror dere punktene som står under demokrati er viktige for at et land skal være fredelig?
• Hva kan skje hvis det kun er noen få som får bestemme?

Mange mennesker blir ikke hørt, og får ikke det de trenger. Det skaper konflikt, som igjen kan føre til vold eller krig. Det er viktig i et demokrati at vi klarer å leve sammen og la mange stemmer bli hørt, selv om vi er uenige.

Kilde: Economist Democracy Index (Democracy index, 2024)

Hvis ønskelig kan elevene gjennomføre en morsom Kahoot som tar utgangspunkt i det de har lært om Maria Corina Machado og årets fredspris.

Kahooten finner du her!

Tegneseriekonkurransen for 2025 er nå i gang!

Hvert år holder Nobels Fredssenter og Osloskolen en nasjonal tegneseriekonkurranse for 7. trinn for å feire den nyeste fredsprisen.

Dette er en konkurranse i å formidle budskapet til den nyeste fredsprisvinneren på best mulig måte, og er ikke en konkurranse i tegneferdigheter.

Vinnergruppa vil få både et overraskelsesbesøk av en kjent tegner og andre spennede premier! Vinnerbidraget avdukes på Redd Barnas Fredsprisfest 10. desember - der alle 7.-klassinger i Oslo er invitert!

Mer informasjon finnes her!

Husker dere at vi på begynnelsen av timen oppdaget at dere er uenige om det er best å servere pølser eller pizza i bursdag? Pølser eller pizza er det jo kanskje ikke så farlig å være uenige om – det kan jo løses ved å servere begge deler. Men i et samfunn – et land eller en klasse – vil det også kunne finnes ting vi er uenige om som det er vanskeligere å finne enkle løsninger på. Når vi er skikkelig uenige om noe, kan det oppstå konflikter.

Snakk sammen to og to:

• Er det farlig å være uenig? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Hvorfor kan det være bra å være uenig?

Når vi er uenige kan vi lære noe nytt, og se en sak fra flere sider. Det kan gjøre det enklere å finne gode løsninger sammen, eller å respektere at vi opplever ting forskjellig. I et demokrati kan vi være skikkelig uenige – til og med krangle - men vi må klare å finne fredelige måter å være uenige på. Maria Corina ønsker at man i Venezuela skal klare å være uenige med ord istedenfor vold.

• Bli enige om tre klasseregler for hvordan vi kan være uenige på en fredelig måte.

De tre klassereglene for fredelig uenighet kan noteres på plakaten du finner under, og henges opp i klasserommet.

Denne leksjonen går inn i arbeid med det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap i Fagfornyelsen (LK20).

Særlig relevante kompetansemål etter 7. trinn i samfunnsfag er:

• reflektere over hvorfor konflikter oppstår, og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan håndtere konflikter
• samtale om menneske- og likeverd og sammenligne hvordan menneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land
• beskrive sentrale hendelser som har ført til det demokratiet vi har i Norge i dag, og sammenligne hvordan enkeltmennesker har mulighet til å påvirke i ulike styresett