Faglig forankring og læreplan

Skrevet av:

Demokratiundervisningen må satses på

Dagens demokratiundervisning har fått kritikk fra flere hold. ICCS-undersøkelsen, som målte 9. klassingers kunnskap om demokrati, fant at det har vært betydelig nedgang i norske elevers demokratikunnskap (Storstad et al., 2023). Når forskere på NTNU undersøkte elever på VGS sin demokratikompetanse, fant de at 1 av 4 unge er “demokratisk frakoblet”, fordi de har lav interesse og lav deltakelse i demokratiet (Storstad et al., 2026). Forskerne fant også at 40% av elevene er passive, og de beskriver elevenes læringsutbytte fra 9. trinn til VG2 som “beskjedent”. Det er alvorlige funn. Forskere fra OsloMet har kritisert undervisningen i skolen for at den i for liten grad legger opp til at elevene skal tenke kritisk rundt egne og andres standpunkter og at elevene får for få muligheter til å delta i utforskende samtaler (Kosberg & Reffhaug, 2025). Dette illustrerer at det er et stort behov for å satse på demokratiundervisning i skolen og gi elevene anledning til å trene på å utforske ulike perspektiver, reflektere og tenke kritisk rundt viktige samfunnsspørsmål. 

Vi må bygge klasserom der det er trygt å delta

Mange elever vegrer seg for å si meningen sin i klasserommet fordi de er redd for å bli stemplet av medelever, redd for å si noe feil og for å få negative sosiale sanksjoner (Dahl, 2024). Uenighet oppleves som ubehagelig, og noe man bør unngå for å verne om sine relasjoner. Hvis uenighet om politiske spørsmål oppleves som negativt, så er det et varsko for demokratiet. Forskning har vist at det å diskutere aktuelle politiske spørsmål i klasserommet kan styrke elevenes tro på at de kan delta i demokratiet (Jøsok & Kjøstvedt, 2023). Derfor er det avgjørende at skolen lykkes med å lage pedagogiske rammer i klasserommet som gjør at flere elever vil delta. 

Dialog som grunnholdning i møte med en algoritmestyrt mediehverdag

Et demokrati er avhengig av uenighet for å overleve. Nobels Fredssenter vil senke terskelen for å delta i uenighet gjennom å la elever trene opp sine dialogferdigheter. Når man lytter med respekt, stiller spørsmål utfra nysgjerrighet og tolker hverandre i beste mening kan man lære noe nytt. Når man har dialog, med fokus på å forstå hvorfor andre mener det de gjør, kan skolen være en øvingsarena der elevene får utforske ulike perspektiver, få kunnskap til å gjøre seg opp en egen mening og trene på å si den høyt. 

I undervisningsressursen Uenige sammen løfter vi frem at det er viktig å lytte til de som har andre perspektiver. Unge har sosiale medier som sin viktigste kilde til informasjon om politikk og samfunn. En risiko ved sosiale medier er at man oftest ser innhold som støtter opp om det du allerede tenker (Van Bavel et al., 2021). Skolen har mulighet til motvirke polarisering og mistillit gjennom å utforskere hvorfor folk har ulike meninger. Dialog har potensial til å åpne opp elevers forståelse for andres perspektiver, gjennom å utforske ulike standpunkter med respekt og nysgjerrighet. Det er viktige ferdigheter å ha med seg i en mer urolig verden.

Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig emne i skolen

Lærerplanverket (LK20) har satt fokus på behovet for å jobbe med kritisk tenkning og dialog. Lærerplanens kapittel 2.1 understreker at elevene skal «Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap». 

I kapittel 1.3 sies det at «skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet». Elevene skal kunne «forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige og feilaktige.» 

Evaluering av fagfornyelsen viste at det er rom for at undervisning i det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap kan bli bedre og at det er en vei å gå for å lykkes med tverrfaglig undervisning. Nobels Fredssenter håper undervisningsopplegget Uenige sammen kan gjøre det enklere for lærere å jobbe sammen med å utvikle elevenes kritiske tenkning, dialogferdigheter og evne til å delta aktivt i uenighet - både i klasserommet og i demokratiet.