Arrangement
KVINNEKAMP OG SINTE MENN
Kampen for likestilling har aldri vært enkel, men etter år med framgang, er vi nå vitne til en global motreaksjon og tilbakegang når det gjelder kvinners rettigheter. Den 21. januar inviterte vi til samtale under overskriften "Kvinnekamp og sinte menn" for å se nærmere på dette tilbakeslaget og hva og hvem som driver det. Til samtalen inviterte vi Deeyah Khan – BAFTA- og Emmy-vinnende norsk filmskaper og aktivist, Kamzy Gunaratnam – norsk parlamentariker og tidl. varaordfører i Oslo som har tatt til orde for at samfunnet må gjøre mer for å beskytte utsatte kvinner mot voldelige menn, og Adam Njå – psykologistudent og samfunnskommentator som har bidratt til den nasjonale debatten om likestilling i Norge. Samtalen som ble ledet av filosof og samfunnsviter Henrik Syse.
Deeyah Khan åpnet ved å forsøke å forstå problemet fra mannens perspektiv. Khan delte erfaringer fra arbeidet med sin siste film “Raseri bak lukkede dører”, om menn som utøver vold i hjemmet. Uten å unnskylde deres handlinger, erkjenner hun at mange menn ofte er fanget i en skadelig syklus av traumer og et forvridd ideal om maskulinitet, med få utløp for følelser eller måter å bryte gjennom utdaterte ideer om hva en mann "bør være". I stedet retter de sinnet sitt mot kvinnene de lever sammen med. "Det rammer alltid kvinnen, i enhver kultur," forklarte hun, "og det må stoppe, og det må undersøkes, fordi det pågår noe her som er konsekvent og universelt.”
Når kvinner oppnår mer selvstendighet og makt, er det noen menn som føler seg usikre på hvor de selv står. Khan antydet at som svar på at kvinner får nye muligheter, opplever noen menn å føle segoversett, etterlatt og fortrengt. Denne forvirringen av, "hvis du har denne posisjonen nå, hvor setter det meg?" fortsetter hun, skaper frykt og sinne, og er roten til mye av det økte kvinnehatet vi ser på nett og den globale motreaksjonen mot kvinners rettigheter.Panelet snakket om denne frykten og foreslo at vi må få de motstridende og truede mennene til å forstå at likestilling ikke skjer på bekostning av andre, men skaper nye muligheter for alle.
Nobels fredspris for 2023 ble tildelt Narges Mohammadi for hennes kamp mot undertrykkelse av kvinner i Iran og for menneskerettigheter og frihet for alle. Mens kvinners rettigheter har forbedret seg i mange demokratier, har det også vært en økende motreaksjon og tilbakegang når det gjelder kvinners rettigheter globalt. FNs generalsekretær AntónioGuterres uttrykte nylig sin sorg over at "framgangen som har foregått de siste tiårene er i ferd med å forsvinne foran øynene våre." Ifølge rapporten for bærekraftsmålene for 2023 kan det ta opptil 286 år før vi oppnår likestilling om vi fortsetter i samme tempo som nå. Men det er fortsatt håp. Det er det Narges Mohammadi har vist oss, hun er et eksempel på de mange kvinnene over hele verden som kjemper tilbake mot undertrykkelse og tilbakegang av rettigheter. Inspirert av Narges' arbeid og det avgjørende øyeblikket i historien vi har nådd for kvinners rettigheter, inviterte vi dette kompetente panelet for å diskutere den nåværende situasjonen, de vedvarende utfordringene for kvinners rettigheter og hvordan vi kan styre retningen tilbake på riktig kurs.
EN DEL AV NOBEL PEACE TALKS
Arrangementet er en del av serien Nobel Peace Talks, som tar opp ulike temaer knyttet til Nobels fredspris til Narges Mohammadi.
Se flere Nobel Peace Talksse hele samtalen nedenfor
Del: