Portal til en grenseløs verden

Photo: Timothy Soar / Adjaye Associates

Inne i den 11 meter brede portalen er du omgitt av en verden uten grenser. Verdensportalen ble bygget til åpningen av Nobels Fredssenter og har nå fått nytt liv i parken ved Vestres nye møbelfabrikk på Magnor.

Da Nobels Fredssenter åpnet for publikum i juni 2005 sto en iøynefallende installasjon foran det gamle Vestbanebygget: En 11 meter lang og nesten sju meter dyp portal i aluminium sluset folk fra travle Rådhusplassen og inn på Nobels Fredssenteret. Gulvet i portalen var lyssatt, og taket og veggene var full av små hull. Hullene representerte verdens byer, og til sammen formet de et verdenskart uten landegrenser.

Verdensportalen var, i likhet med det nye museet, utformet av arkitekt David Adjaye. Oppdraget om å utforme Nobels Fredssenter i 2005 var et av den internasjonale stjernearkitektens første store, internasjonale oppdrag. Han var opptatt av at senteret skulle reflektere Nobels fredspris globale mangfold, og Verdensportalen var en del av hans konsept for museet. Når de gikk gjennom den, skulle publikum omstille seg til å oppleve en grenseløs verden.

"Jeg ville forsøke å fremstille verden ikke som et objekt du kan betrakte utenfra, som et kart eller en globus, men som noe du kunne gå inn i."
David Adjaye, arkitekt

Portalen ble donert av Hydro og produsert av Hydro Aluminium på Karmøy. Materialet som ble brukt skulle egentlig ha vært brukt til å lage en gresk kanonbåt. Men båten ble avbestilt, og materialet ble brukt til et langt fredeligere formål.

“Verdensportalen er et symbol på grenseløs sameksistens, samtidig som den er et godt eksempel på bærekraftig produksjon. Bærekraft er, på samme måte som fred, en utfordring som må løses av det internasjonale samfunnet i fellesskap. Når vi ikke lenger kan ha den flotte portalen utenfor Nobels Fredssenter passer det godt at portalen får et nytt liv i parken på Magnor», sier Nobels Fredssenters direktør Kjersti Fløgstad.

Nobel Peace Center

Verdensportalen sto på Rådhusplassen i perioder fra 2005 til sommeren 2012, da Oslo kommune ba om å få den fjernet fordi den skapte problemer for blant annet snørydding. I mange år var Verdensportalen et et kjent landemerke for Oslofolk. Etter terrorangrepet på Utøya og Regjeringskvartalet i 2011 var dette et av stedene publikum oppsøkte for vise støtte og solidaritet. I lang tid etter 22. juli stakk det roser ut av alle hullene i veggene på portalen. Da Verdensportalen skulle fraktes til Magnor våren 2022 satt det fortsatt fast noen tørkede rosenblader i veggene, som en påminnelse om den sterke, symbolske betydningen installasjonen har.