Nobels testamente fyller 125 år
Den 27. november 1895 undertegnet Alfred Bernhard Nobel sitt testamente i Paris. Den svenske oppfinneren av dynamitten hadde slått seg opp som forretningsmann i Europa og blitt en av datidens rikeste menn. Han var ikke gift og hadde ingen barn, så det var knyttet stor spenning til hva pengene skulle gå til.
Da testamentet ble kjent etter Alfred Nobels død i 1886 førte det til både skuffelse og strid. Nobel hadde bestemt at pengene skulle settes i et fond, og at avkastningen skulle brukes til å dele ut priser i fysikk, kjemi, medisin, litteratur og fred.
"...som prisbelöning åt dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största nytta. "
Skuffelse og sinne i Sverige
Slektningene til Alfred Nobel ble selvsagt skuffet fordi ikke fikk det de mente var sin del av formuen. de fikk støtte av Kong Oscar II, som også var Norges konge før unionsoppløsningen i 1905, og som var sint fordi fredsprisen skulle deles i Norge. Nobel hadde nemlig skrevet i testamentet at fredsprisen skulle deles ut i Norge, av en komite utpekt av Stortinget.
I en ny bok om Alfred Nobel, skrevet av den svenske forfatteren Ingrid Carlberg, kommer det frem at striden om Nobels testamente var så stor at det lenge var fare for at Nobels siste vilje ikke ville bli satt ut i livet.
«At det norske stortinget skulle dele ut fredsprisen ble oppfattet som et svik, som landsforræderi, rett og slett», sier Carlberg. Kong Oscar mente at Nobel var forledet av fredsfantaster, særlig «fruntimmer». Da var det nok den østerrikske fredsaktivisten Bertha von Suttner kongen tenkte på, tror Carlberg.
Nobel var glad i Norge
Etter nesten tre år dragkamp godkjente Kong Oscar II statuttene til den nyopprettede Nobelstiftelsen i juni 1900 og i 1901 ble de første Nobelprisene delt ut.
Hvorfor Nobel valgte Norge som fredsprisens hjemland skrev han ingenting om i testamentet, og heller ikke Ingrid Carlberg har funnet noen kilder der Nobel forklarer akkurat dette. Men det finnes mange små tegn på at Nobel var glad i Norge, sier hun. Blant annet skrev han et skuespill i sitt siste leveår som han ønsket å gi ut i Norge for å slippe «den svenske sensuren og patriotiske surdeigen.» Han var også en ivrig leser av Bjørnstjerne Bjørnson og kjente godt til den norske kampen for selvstendighet fra Sverige. Dessuten kjøpte Norge krutt fra Nobel – og det gjorde ikke Sverige, forteller Carlberg.
Årets pris i tråd med testamentet
10. desember deles Nobels fredspris for 2020 ut til Verdens matvareprogram. Seremonien blir annerledes i år, siden prisvinneren ikke kan komme til Oslo på grunn av koronapandemien. Men Verdens matvareprogram er en fredsprisvinner som kan plasseres godt innenfor rammene i Alfred Nobels testamente, mener Olav Njølstad, direktør for Nobelinstituttet:
«Allerede med den første prisen i 1901 markerte Nobelkomiteen at visse typer humanitært arbeid har relevans for fred. Da fikk fredsaktivisten Frédéric Passy og Henry Dunant, grunnleggeren av Røde Kors, prisen. I år var komiteen tydelig på at en av grunnene til at WFP fikk prisen, var at organisasjonen har ledet an i arbeidet med å bekjempe bruken av sult som et virkemiddel i krig.»
"och en del åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser. "
Del: