Nobels Hage: Historien om Fredssenterets ikoniske hjerte
I over 20 år har et stemningsfylt rom og noen av historiens viktigste stemmer vært inngangsporten til fredsprisens historie. Nå er det slutt for Nobels Hage – utstillingen som har introdusert millioner av besøkende for alle fredsprisvinnerne noensinne.
Hva er Nobels Hage?
Nobels Hage ble kalt for hjertet av Nobels Fredssenter i Oslo, og var en fast utstilling som viste frem samtlige mottakere av Nobels fredspris, fra den aller første prisen i 1901 og helt frem til i dag. På 104 skjermer, omgitt av tusen små lys, møtte besøkende fredsprisvinnerne ansikt til ansikt. Med jevne mellomrom fyltes rommet av utdrag fra et Nobel-foredrag, slik at fredsprisvinnernes stemmene bokstavelig talt var tilstede i rommet.
Vinnerne var verken sortert kronologisk eller alfabetisk. De fleste skjermene lyste i et kjølig blått, mens den aller nyeste fredsprisvinneren skilte seg ut med et gyllent skjær, en liten detalj som gjorde at selv gjentatte besøk gir noe nytt å oppdage.
Historien bak utstillingen
Nobels Hage ble skapt av den amerikanske designeren David Small, i samarbeid med den prisbelønte, britiske arkitekten David Adjaye, og har vært en del av Nobels Fredssenter helt siden senteret åpnet dørene i 2005. Utstillingen kom faktisk på plass før touch-skjermenes tid, så informasjonen om hver enkelt vinner dukket opp automatisk, uten at besøkende trengte å trykke på noe som helst.
Ifølge Small handlet designet aldri først og fremst om teknologien, men om følelsen rommet skulle skape:
"Vi ønsket å skape noe tidløst. Her møter du alle fredsprisvinnerne fra mer enn hundre år tilbake i tid og frem til i dag, alle i samme rom, og de snakker til og med sammen."
Det er nettopp denne tidløsheten som har gjort Nobels Hage til noe langt mer enn en teknisk installasjon. I 21 år har rommet fungert som et møtested på tvers av landegrenser, en plass der en fredsprisvinner fra 1906 og en fra i fjor delte samme rom, samme lys, og i overført betydning samme samtale.
Fredssenterets hjerte og en døråpner for kunnskap
Omviserne ved Nobels Fredssenter omtaler gjerne Nobels Hage som selve hjertet av museet, og det er ikke uten grunn. For alle som har vandret gjennom Fredssenteret siden 2005: skoleklasser, turister, forskere, dignitærer og oslofolk på en vanlig lørdag, så har nettopp dette rommet vært det første virkelig store møtet med fredsprisens historie. Her fikk de besøkende noen minutter til å bevege seg fritt mellom skjermene, lete opp en vinner de kjente fra før, eller oppdage en de aldri har hørt om.
Den rollen rekker langt utover Fredssenterets egne vegger. Som en sentral del av opplevelsen for alle som besøkte museet, har Nobels Hage vært med på å forsterke Oslos posisjon som fredsprisens hjemby. Det stedet i verden der fredsprisvinnernes arbeid blir gjort håndgripelig, år etter år, for et stadig nytt publikum. Hver gang noen forlot rommet og googlet navnet på en fredsprisvinner de nettopp hadde blitt kjent med, ble det demonstert hvorfor utstillingen har betydd så mye, ikke bare for museet, men for hvordan arbeidet til fredsprisvinnerne når ut til folk flest.
Hvorfor Nobels Hage stenger
Ingen utstilling er ment å vare evig, heller ikke en som er bygget for å føles tidløs. Etter mer enn 20 år er en epoke over: Nobels Hage skal nå erstattes av en helt ny basisutstilling, og det skjer for aller første gang siden Fredssenteret åpnet i 2005.
Etter to tiår i kontinuerlig drift begynte også teknologien bak utstillingen å svikte, noe som gjorde en fornyelse nødvendig, ikke bare ønskelig.
Arbeidet med å fornye utstillingen har faktisk pågått en stund. Allerede i 2022 fikk Fredssenteret støtte fra Sparebankstiftelsen til å oppgradere Nobels Hage til glede for nye generasjoner besøkende. Nå har prosessen tatt et betydelig steg videre: Hele utstillingen skal skiftes ut med noe helt nytt.
Den nye utstillingen har fått arbeidstittelen «Crafting Peace», og skal etter planen åpne i forbindelse med Nobeldagene i desember 2027. I motsetning til Nobels Hage, der besøkende først og fremst er tilskuere til et lysspill, skal den nye utstillingen ta i bruk teknologi på måter som lar publikum selv velge hva og hvem de vil fordype seg i.
For mer informasjon om arbeidet med den nye utstillingen, se her:
En utstilling formet av byens innbyggere
Det som kanskje er mest bemerkelsesverdig med arbeidet frem mot den nye utstillingen, er hvor mange som allerede har vært med på å forme den lenge før den offisielt lanseres.
Siden januar 2025 har utstillingsteamet ved Nobels Fredssenter invitert både fagfolk og vanlige oslofolk inn i prosessen, gjennom en rekke workshoper og åpne studioer:
- Feltarbeid (januar 2025): 20 Oslo-beboere og ansatte utforsket fredsprisvinnernes historier gjennom portretter, farger, materialer og lyd, over to intensive dager.
- Kjøkken (februar 2025): Fagfolk fra teater, design, kuratering og samfunnsliv destillerte innsiktene fra Feltarbeid ned til noen få nøkkelideer.
- Laboratoriet (april 2025): Det største utstillingsrommet på Fredssenteret ble for en uke gjort om til et eksperimenterende testrom, besøkt av rundt 400 mennesker som fikk forme leirefigurer, utforske lydkunst og teste tidlige konsepter, beskrevet av kunstnerisk leder Serge Von Arx som «noe mellom en lekeplass og en byggeplass»..
- Bauprobe (september 2025): En fullskala mock-up av utstillingen, hentet fra teaterverdenens tradisjon for scenografitesting, satt sammen med innspill fra både interne og eksterne fagfolk
Rekk å oppleve Nobels Hage før den forsvinner
Frem til ombyggingen er ferdig holder Nobels Fredssenter åpent som normalt, men siste sjanse for en tur i Nobels Hage er søndag 6. september. Alle som ønsker å møte fredsprisvinnerne slik en hel generasjonav besøkende har gjort før dem, bør kjenne sin besøkelsestid.
Del:






