Nobels Fredssenter fra idé til virkelighet

Photo: Johannes Granseth / Nobel Peace Center

Nobels Fredssenter ble åpnet av Kong Harald 11. juni 2005. Men ideen ble født lenge før dét.

Publisert15. juli 2020
Skrevet avIngvill Bryn Rambøl
Informasjonsansvarlig
Nobels Fredssenter

Del:

Skisporten, Kon-Tiki og Vikingskipene. Alle var de knyttet til internasjonale forstillinger om Norge, og alle hadde de sitt eget museum i hovedstaden. Men et museum manglet, nemlig det som presenterte Nobels fredspris og fredsprisvinnerne. Slik tenkte den fortsatt ganske ferske direktøren ved Nobelinstituttet, Geir Lundestad, en gang tidlig på nittitallet. Selvfølgelig måtte Oslo få et museum for Nobels fredspris! Idéen var så god at han var sikker på at den måtte bli noe av. 

Photo: Johannes Granseth/ Nobel Peace Center

Med Gunnar Berge i Nobelkomiteen og Gro Harlem Brundtland som statsminister trodde han det skulle bli en smal sak å få saken gjennom. Men Arbeiderpartiet var skeptiske. De var redde for at dette ville bli en kostbar affære. Årene gikk, og ingenting skjedde. Lundestad, som er professor i politisk historie og kjenner gangen i det politiske spillet bedre enn de fleste, forsto at han måtte skifte taktikk.

-Jeg bestemte meg for å satse på Kristelig folkeparti. De var enda mer for fred enn Arbeiderpartiet, og ikke fullt så ansvarlige når det gjelder pengebruken, humrer Lundestad og lener seg godt tilbake.

Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens

Stolen blir for liten under denne lange, store nordlendingen som gjennom to tiår har satt sitt preg på utdelingen av Nobels fredspris. Stolen står inne på kaféen i det gamle vestbanebygget på Rådhusplassen. Her hadde Lundestad hele tiden sett for seg at fredsprisens museum måtte ligge. Den nedlagte, fredede stasjonsbygningen var akkurat passe stor og hadde perfekt beliggenhet. Men så kom operadebatten til byen utpå nittitallet, og skapte disharmoni i planene. Geir Lundestad kjente operasjef Bjørn Simensen godt nok til å invitere seg selv på kaffe på Youngstorget, og etterpå begynte Simensen å snakke om en «Nobelopera». Det kunne bli plass til begge institusjonene på Vestbanen, mente han. Men akkurat det ble altså med tanken…

I november 2000 skulle kulturkomiteen behandle en omfattende sak om lokalisering av Nasjonalbiblioteket og museene i Oslo. Det var et stort puslespill med mange brikker. Her var det mulig å putte inn en brikke til – et museum for Nobels fredspris.

Lundestad husker godt den dagen saken skulle behandles.

-Ola T. Lånke, som var saksordfører, ringte meg og sa jeg måtte komme ned i Stortinget med en gang. «Du må nok snakke med en del folk hvis vi skal få til dette», sa han. Så der satt jeg i Stortingsrestauranten og Lånke kom med alle dem jeg måtte overbevise. Der og da skrev jeg faktisk innstillingen til vedtak også!

«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med Den Norske Nobelkomité legge til rette for at et fredsprissenter kan etableres i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen, med sikte på åpning 7. juni 2005», står det i vedtaket som gikk gjennom den dagen. Nå ble ikke åpningen før fire dager senere, den 11. juni 2005, men Lundestad hadde fått det som han ville, etter å ha ventet mange år på det rette øyeblikket. Stortinget bevilget 87 millioner kroner til rehabilitering av Vestbanen.

"Kontekst er helt avgjørende i politikken. Hvis en dør først åpner seg, er det helt ufattelig hva du kan få gjennom den døra. Da bevilger de millioner av kroner. Hvis timingen ikke er riktig, får du ikke fem flate øre. "
Nobel Peace Center

Det ble også bestemt at det nye museet for Nobels fredspris skulle ha «senter» og ikke museum i navnet. Hvorfor det?

-Ja, det var en stor diskusjon. Vi syntes museum hørtes så gammeldags og lite dynamisk ut, så da en eller annen kom opp med ideen om at vi skulle kalle det for «Fredssenter» ble det slik. Da var vi kvitt den støvete museumsklangen. Min store redsel har vært og er fortsatt at folk skal tenke på Nobels Fredssenter som noe litt kjedelig. Derfor var den sekseren vi fikk i VG etter åpningen gull verd! Det betydde mye mer enn om vi hadde fått en sekser i Dagbladet eller Aftenposten. Det betydde at vi nådde ut til de menneskene vi ønsket å få til å komme hit. De som leser kulturavisene ville jo kommet hit uansett!

Teksten er basert på et intervju med Geir Lundestad fra 2015 og ble først trykket i jubileumsboken Oppdrag Fred som ble utgitt i forbindelse med Nobels Fredssenters 10-årsjubileum.

Del:

Nyhetsbrev

Abonnèr på vårt nyhetsbrev.
Les om personvern.

Åpningstider

Tirsdag-Søndag 12.00-18.00

Billettpriser

Voksen: 120 kr

Student og honnør: 90 kr

Barn mellom 12 og 18: 50 kr

Barn under 12: Gratis

Familiebillett (2 voksne/ x antall barn under 18 år): 240 kr

Nobel Fredsprisvinnere: Gratis

Nobels Fredssenter

Brynjulf Bulls plass 1
0250 Oslo

Kontakt

48 30 10 00
Sentralbordet er åpent hverdager kl. 10-12 og 13-15.00
post@nobelpeacecenter.org