Kunst som utfordrer retorikken rundt krig og fred
Allerede i 2019 ble frøet til utstillingen War is Peace? på Nobels Fredssenter sådd. Kurator Asle Olsen var da nyansatt, og ble introdusert for den spanske maleren Francisco Goyas serie The Disasters of War av Bjørn Vangen, hovedbibliotekar ved Det Norske Nobelinstitutt. Noen år tidligere hadde Vangen, nærmest ved en tilfeldighet, oppdaget boken med Goyas tegninger på en hylle i instituttets bibliotek.
Boken inneholder 82 brutale etsninger som viser grusomhetene under den spanske selvstendighetskrigen.
“Det er interessant hvordan Goya i sin samtid kritiserte krig, som en av de første bildekunstnerne”, sier Olsen.
Siden den gang har han visst at han ønsket å inkludere verket i en utstilling.
Fra Goya gikk veien videre til Ernst Friedrichs antikrigsmanifest War against war!, via Susan Sontags bok Regarding the pain of others. Friedrichs bok ble utgitt i 1924, omtrent hundre år etter Goyas tegninger.
“Friedrich hentet inspirasjon fra Goya i sin bok. Gjennom fotografi utfordret han heroiseringen og glorifiseringen av krigen under første verdenskrig”.
"Friedrich hentet inspirasjon fra Goya i sin bok. Gjennom fotografi utfordret han heroiseringen og glorifiseringen av krigen under første verdenskrig."
Fra Goya til moderne fotografi
Olsen har bakgrunn innen fotografi og ønsket å kombinere verkene til Goya og boken til Friedrich med samtidsfotografi. Målet var å vise hvordan bilder av andres lidelse former vår forståelse av vold, konflikt og medmenneskelighet.
“Fotografi kan skape empati og bringe oss nær andres smerte, men også føre til avstumpning når vi blir overeksponert. Hvor går grensen for når nok er nok? Hvor mye lidelse kan et menneske tåle å se?”
Magnum-fotografene Nanna Heitmann og Antoine d'Agata stiller ut fotoverker i utstillingen. Begge har tidligere bidratt til fredsprisutstillinger ved Nobels Fredssenter.
“Man kan trekke paralleller mellom Heitmann, d’Agata og Goya, 200 år senere. Jeg ville se på dette tidsspennet og sette det i en samtidskontekst for å løfte det vi fortsatt holder på med: krig.”
Barbara Kruger-premiere i Norge
I tillegg til krigens grusomheter, illustrert fra tidlig 1800-tall og frem til i dag, er språk, propaganda og retorikk sentrale elementer i utstillingen. Dette kommer blant annet til uttrykk i verkene til Nanna Heitmann, og for første gang i Norge, Barbara Kruger. Kruger regnes som en av USAs mest innflytelsesrike samtidskunstnere, og hennes insisterende, slagordpregede collager har vært vist på verdensberømte museer som MoMA og Guggenheim Bilbao.
“Hennes verk i utstillingen er veldig relevant sett i lys av dagens politiske retorikk om krig og fred. Jeg synes mediebildet er helt forvridd, hva er egentlig sannhet i dag?”, sier Olsen.
Krugers verk peker tilbake på Goya og Friedrich, hvordan krig ble glorifisert den gang, og minner oss om hvordan dette fortsatt lever videre i moderne retorikk hos stater, media og ledere.
Kjærlighet eller hat
Utstillingens siste del utgjør en kontrast til det mørke. Her ønsker Olsen å vise et alternativ til det grusomme.
“Det finnes noe som er et motstykke til krig og hat: kjærlighet. Denne utstillingen er kanskje en påminnelse om nettopp det, at vi har en mulighet til å velge den retningen”.
En stor, digital skjerm viser fredsbegreper fra tidens morgen, og minner oss om at mennesket har forsøkt å definere fred like lenge som vi har kriget. Verkene til Carolina Caycedo og Yoko Ono utfordrer det vestlige perspektivet og setter fokus på kjærlighet og natur.
Paralleller mellom kunstnere og fredsprisvinnere
Tre steder i utstillingen kan besøkende lese sitater fra fredsprisvinnerne Bertha von Suttner, Martin Luther King Jr. og Wangari Maathai.
“Jeg kom over de tre sitatene uavhengig av narrativet i utstillingen. Likevel innså jeg at det finnes klare paralleller i tankesettene mellom kunstnerne, bidragsyterne og disse fredsprisvinnerne.”
"Hvordan kan rettferdighet oppnås når en gammel urett følges opp av en ny?"
Hva ønsker du at besøkende skal sitte igjen med etter at de har sett utstillingen?
“Først tror jeg at den er veldig konfronterende og tar folk ut av komfortsonen i møte med den brutaliteten som finnes i krig, både historisk og nå”, sier Olsen. “Så håper jeg at utstillingen gir litt håp, og minner folk om at det finnes godhet i verden også, som man må huske på og bidra til. Kanskje den til syvende og sist handler om hat og kjærlighet, denne dualiteten i mennesket”.
Hva har vært mest givende med å kuratere denne utstillingen?
“Jeg setter stor pris på at Nobels Fredssenter løfter viktige og ukomfortable spørsmål, og at disse anerkjente, markante kunstnerne av internasjonal størrelse har tro på dette prosjektet og ønsker å være med og gjøre en endring gjennom sin kunst. Det må være en styrke for både fredssenteret og kunstnerne at vi står sammen om det vi formidler.”
Relatert:
Del: