Goya frem fra glemselen
Innkjøpt, satt på hylla og glemt i over hundre år. Slik var skjebnen til utgaven av Francisco Goyas The Disasters of War som havnet i Det Norske Nobelinstitutts bibliotek en gang på begynnelsen av 1900-tallet.
Sannsynligvis ble den kjøpt inn av Christian Lous Lange, instituttets første direktør og hovedbibliotekar, som senere ble den første norske mottaker av Nobels fredspris. Lange var opptatt av internasjonal politikk, og da han skulle bygge opp det nyetablerte instituttets bibliotek reiste han Europa rundt og kjøpte inn bøker.
«Jeg har lett overalt etter spor av kjøpet av Goyas verk, uten å finne noe», forteller dagens hovedbibliotekar Bjørn Vangen. «Det eneste vi vet er at det er kjøpt i en tidlig fase av bibliotekets historie, fordi den har et lavt samlingsnummer. Så ble det satt på hylla og glemt.»
Modernismens far
Francisco Goya er en av Spanias mest berømte kunstnere, og regnes av mange som den moderne kunstens far. Han startet karrieren sin som hoffmaler for spanske Kong Karl IV, men etter krigene som fulgte Napoleons invasjon av Spania i 1808, endret han sin tilnærming til samfunnet og kunsten.
Den spanske selvstendighetskrigen er kalt verdens første geriljakrig og var kjennetegnet av stor brutalitet og mange sivile tap. Goya viste krigen sett fra ofrenes og de siviles ståsted. Han portretterte krigens grusomhet, ikke stolte generaler og modige soldater, slik som vanlig blant billedkunstnerne i hans samtid.
Nobels Fredssenter stiller ut ni av bildene i serien på 82 trykk som ble samlet i verket «The Disasters of War». Blant titlene på bildene finner vi «Krigens ødeleggelser», «Barbarer» og «Det er ikke til å se på.»
"Vi skulle flytte på noen bøker og ryddet i magasinene da vi fant en bok av et litt merkelig format. Da jeg begynte å bla i den skjønte jeg med en gang at det var et originaltrykk av Goya jeg hadde mellom hendene."
Originalverk
«Goyas bilder av Napoleonskrigen på den iberiske halvøy er en bearbeidelse av et spansk traume og har blitt en del av en vestlig kunst-kanon», sier Vangen.
Eksemplaret som tilhører Nobelinstituttets bibliotek er av bokens 4. opplag og trykket i 1905, i et opplag på kun 275 kopier.
Da Vangen begynte å jobbe på Nobelinstituttet i 1996 var det ingen som visste at samlingen inneholdt det verdifulle kunstverket. Selv oppdaget han det ved en tilfeldighet, mange år senere.
«Vi skulle flytte på noen bøker og ryddet i magasinene da vi fant en bok av et litt merkelig format. Da jeg begynte å bla i den skjønte jeg med en gang at det var et originaltrykk av Goya jeg hadde mellom hendene», forteller Vangen.
Siden har boken ligget trygt innelåst i hvelvet. Nå, over 100 år etter at den ble kjøpt inn til Nobelinstituttets arkiv, blir deler av verket stilt ut for publikum i utstillingen War is Peace? på Nobels Fredssenter.
«Jeg er glad for at publikum får se disse verkene, for vi har ingen steder å vise dem frem på Instituttet», sier Vangen. «De er grusomme, men viser gjennom kunstnerisk behandling hva vi mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre. Og selv om verkene handler om en krig for lenge siden, forteller de også noe om verden i dag. Mens vi blir bombardert av nyhetsbilder fra krigene som pågår rundt i verden kan kanskje Goyas tegninger få oss til å reflektere over krigens ondskap på en litt ny måte?»
Relatert:
Del: