Fredsprismedaljen
Den måler 6,6 centimeter i diameter, er 196 gram tung og preget i gull. På forsiden et portrett av Alfred Nobel og på baksiden, tre nakne menn som holder hverandre om skuldrene som et tegn på forbrødring. Slik har den sett ut i 120 år – medaljen som er et av verdens fremste symboler på fred og forsoning.
På Alfred Nobels dødsdag den 10. desember hvert år overrekkes et nytt eksemplar. Den utkårede får et stort pengebeløp fra fondet etter forretningsmannen og oppfinneren Alfred Nobel, men det er først når medaljen og diplomet som følger med er overrakt, at vedkommende kan kalle seg fredsprisvinner.
«Broderskap mellom folkene»
Da den nyopprettede Norske Stortings Nobelkomité inviterte til medaljekonkurrranse i 1901 var den 32 år gamle kunstneren Gustav Vigeland i starten av sin karriere. Han hadde debutert som billedhugger et tiår tidligere, men han var fortsatt utprøvende i sitt arbeid og slet med økonomien. Sammen med arkitekten Henrik Bull og billedkunstnerne Gerhard Munthe og Eilif Peterssen ble han tilbudt 200 kroner for å være med i konkurransen om å utforme det som skulle bli den norske versjonen av Nobel-medaljen.
Nobelkomitéen hadde noen klare krav til medaljens utforming: Mens medaljens forside skulle dekoreres med Alfred Nobels portrett, fødsels- og dødsår, ble deltagerne bedt om å lage et utkast til et sindbillede som passende kunde betegne […] fred og broderskab mellem folkene [...] sammen med inskripsjonen «Pro pace et fraternitate gentium».
Fristen var kort og Vigeland gjøv løs på oppgaven med en gang. Han var opptatt av at medaljen ikke skulle bli for stram i uttrykket og modellerte figurene uten skarpe omriss og lot bokstavene gå helt ut til kantene. "Derved tror jeg at have givet Medaljen et ledigere og friere Præg", skrev kunstneren selv.
Vigeland var vant med å jobbe i store formater, og han medaljeutkast var laget i gips og målte over 40 centimeter i diameter. Den svenske gravøren Erik Lindberg skalerte den ned til medaljeformat, og den nye medaljen var klar til prisutdelingen i 1902.
Rettferdig gull
I oktober hvert år får Det Norske Myntverket på Kongsberg et viktig oppdrag. Da skal årets Nobels fredsprismedalje støpes. Først etter at årets fredspris er kunngjort av Den Norske Nobelkomite blir det klart hvilket navn som skal graveres inn langs kanten av medaljen, og om det skal lages en, to eller tre medaljer. Støpeformen har sett likedan ut siden 1902, og siden 2015 har medaljen blitt støpt i rettferdig og sporbart «fairmined» gull fra Colombia.
Sertifiseringen er en forsikring om at arbeidsforhold og miljøhensyn er ivaretatt. I gullgruvene der blir fjellet sprengt med dynamitten som Alfred Nobel fant opp på 1860-tallet.
Gullet blir fraktet til Myntverket der det presses og pusses, og prisvinnerens navn og årstall blir inngravert langs kanten. Et etui til medaljen lages av en bokbinder som også lager innbindingen til fredsprisdiplomet.
Så fraktes medaljen til Nobelinstituttet, der den ligger trygt plassert i hvelvet sammen med diplomet frem til 10. desember - dagen for den høytidelige utdelingen av Nobels fredspris i Oslo rådhus.
Stjålet og sporløst forsvunnet
Hvor medaljen skal oppbevares etter overrekkelsen, er opp til fredsprisvinneren selv. Noen har den hjemme, andre låner den ut til et museum. Det er også mange historier om Fredsprismedaljer som er kommet på avveie. Nobelmedaljen til Artistide Briand, som mottok prisen i 1926, ble solgt til et fransk museum i 2008. Men noen år senere ble den stjålet og den har aldri kommet til rette.
Shirin Ebadi (Nobels fredspris 2004) ble frastjålet sin medalje i 2009. Ifølge prisvinneren selv ble medaljen konfiskert av regimet, men myndighetene nektet for det. Medaljen ble senere returnert, etter internasjonalt press
Tyver stakk også av med Kailash Satyarthi’s medalje i 2017, tre år etter at han mottok prisen sammen med Malala Yousafzai. Men tyvene ble skuffet. Den stjålne medaljen var en kopi, og den ekte befant seg i trygg forvaring på et museum. Kopien kom også raskt tilbake til den rettmessige eieren.
Da Leger Uten Grenser feiret fredsprisen med en skikkelig fest etter banketten i 1999, var medaljen sporløst forsvunnet. Den kom på ukjent vis til rette igjen neste morgen, full av bitemerker fra folk som ville sjekke om den var ekte.
Medalje på utstilling
Bare to nordmenn har mottatt Nobels fredspris; Christian Lous Lange i 1921 og Fridtjof Nansen året etter. Da Nobels Fredssenter skulle opprettes i 2005 jobbet Anne Kjelling som hovedbibliotakar ved Det Norske Nobelinstitutt. Hun var en bekjent av Christian Lous Langes barnebarn Viggo Lange. Han kunne fortelle at medaljen hadde gått i arv til Christians Lous Langes sønn Halvard Lange, Viggos far, og nå befant seg i safen hos advokatfirmaet der Viggo jobbet.
Hovedbibliotekaren og Langes familie syntes det var en god ide å låne ut medaljen til det nye senteret som skulle fortelle historien om Nobels fredspris. Og slik kom det til at den ene av to norske fredsprismedaljer havnet i en monter inne på Nobels Fredssenter i den nedlagte Vestbane-bygningen. Høsten 2021, nøyaktig 100 år etter at Lange mottok prisen, åpnet Nobels Fredssenter en helt ny utstilling der medaljen spiller hovedrollen. Nå kan publikum få se medaljen i all sin gylne prakt.
"The beauty of genuine brotherhood and peace is more precious than diamonds or silver or gold."
Del: