Folkebevegelse mot atomvåpen

Etter andre verdenskrig og bombingen av Hiroshima og Nagasaki fikk verden se atomvåpenets enorme destruktive kraft og de forferdelige menneskelige lidelser som bombingen førte til. Konsekvensene av denne teknologien, som bare noen få hadde forutsett, ble nå synlige for en hel verden.

For første gang i historien var menneskeheten i stand til å utslette seg selv.

Frykten for atomkrig og folkebevegelsen mot atomvåpen vokste seg stor i mange land. På 1980-tallet toppet motstanden seg. Dette tiåret var preget av stor uro og frykt for at atomvåpenkappløpet mellom Sovjetunionen og USA skulle ende i atomkrig. Forslaget om å utplassere nye atomvåpen i Vest-Europa i 1979 bidro til stor aktivitet i fredsbevegelsen, der organisasjoner som Nei til Atomvåpen og Nuclear Freeze-bevegelsen arrangerte fredsmarsjer i mange land. Frykten for en konfrontasjon mellom USA og Sovjetunionen førte også til krav om avtaler som skulle regulere prøvesprengninger, spredning av atomvåpen og antall atomvåpen.

For mange er atomvåpen og våpenkappløp forbundet med nettopp den kalde krigen. Da den kalde krigen tok slutt på begynnelsen av 1990-tallet, forsvant også store deler av folkebevegelsen mot atomvåpen.

Før krigen i Ukraina og Putins trusler om bruk av atomvåpen var det ikke så mange som var bevisst atomvåpentrusselen. Men trusselen har ulmet i bakgrunnen, og det finnes fremdeles 13 000 atomvåpen i verden.

Atomtrusselen er altså like aktuell i dag som den var på åttitallet, men noe har endret seg: Flere atomvåpenstater og nye teknologier har skapt et annerledes trusselbilde enn under den kalde krigen. Arbeidet med å ruste ned har stanset opp, og atomvåpenstatene bruker enorme ressurser på å utvikle nye og mer avanserte atomvåpen, mens avtalene som skal kontrollere nedrustningen kollapser.

I en tid der krigshissing blir møtt med mer krigshissing og opprustning, er det igjen et stort behov for en sterk fredsbevegelse og tydelig motstand mot atomvåpen.

En fredsbevegelse som møter krigshissing og opprustning med krav om avspenning, dialog og nedrustning. Som krever at de enorme ressursene som brukes på atomvåpen heller må brukes på å skape en trygg verden for fremtidige generasjoner. Som forstår at atomvåpen ikke er et nødvendig onde, men et menneskeskapt masseødeleggelsesvåpen det går an å avskaffe – og at en annen verden er mulig.

FNs forbud mot atomvåpen er et tydelig uttrykk for nettopp dette. Et stort flertall av verdens stater ønsker ikke å leve under trusselen av masseødeleggelsesvåpen. Norge støtter ikke forbudet og tilhører et mindretall av verdens land som tviholder på forestillingen om at atomvåpen er nødvendige og legitime. Slik er Norge med på å skjerme verdens atomvåpenstater fra presset om å ruste ned og avskaffe atomvåpen.

Vi i Nei til Atomvåpen har tro på at folk kan endre verden.

Krav om nedrustning fra store folkebevegelser var avgjørende for å legge press på partene til å ruste ned under den kalde krigen. Nå ønsker 8 av 10 nordmenn at atomvåpen skal være forbudt. Russlands invasjon av Ukraina og trussel om bruk av atomvåpen har skapt nytt engasjement for nedrustning. Den nye bevegelsen som er på vei inn i kampen mot atomvåpen vil stå på skuldrene til en historisk og sterk motstandsbevegelse. Dette kan, og må, være starten på en ny folkebevegelse.

Bli med for å skape en tryggere verden, bli med og si nei til atomvåpen!

Skrevet av Nina Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen.
Nei til Atomvåpen er partner av ICAN (Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen), som fikk Nobels Fredspris for 2017 «for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen». Les mer om ICAN her.