En sult-katastrofe er sjelden et uhell
Cycles – sykluser, er tittelen på et av fotograf Aïda Mulunehs verk i årets fredsprisutstilling. Bildet speiler Etiopias historiske erfaring med sultkatastrofer. Tittelen viser til et mønster som gjentar seg gjennom landets lange historie: konflikt, sult, fornyelse og håp. Før syklusen igjen begynner fra start. Samtidig er også jordbruket en syklisk prosess, gjennom såing, vekst og innhøsting – med innslag av tørke og flom – fryktede naturkatastrofer som menneskeheten fortsatt strever med å håndtere og bekjempe. Likevel, historien er ikke forutbestemt, og historiske mønstre kan alltid brytes.
En av de største sultkatastrofene i moderne tid foregikk i Etiopia på midten av 80-tallet. Som i de fleste sultkatastrofer var de naturlige årsakene bare en del av bildet. For sultkatastrofer er som oftest politiske, og kan både oppstå og forverres av vanstyre eller overlagt utsulting.
Ved inngangen til 1980-tallet var Etiopia styrt av den marxistiske diktatoren Mengistu Hailemariam, som styrte med jernhånd. Regimekritikere ble nådeløst forfulgt, og det viktigste for Mengistu og hans håndlangere var en storstilt militær opprustning, til bruk i den pågående borgerkrigen mellom myndighetene og opprørere.
Støtten til regimet kom fra Sovjetunionen, og fra Mengistus aller beste venn, Nord-Koreas Kim Il Sung. Men i flere områder var det opprørere som gjorde motstand mot Mengistu og hans styre.
Opprøret mot Mengistu var konsentrert i de nordlige provinsene, spesielt Tigray og Wollo. I dag mener flere historikere at regimet bevisst forverret sultkatastrofen for å svekke disse områdenes evne til å fortsette opprøret. Over flere år hadde avlingene vært dårlige, og sommeren 1984 sviktet regnet totalt, og katastrofen var et faktum.
Kan en konsert redde et folk?
Mengistus regime forsøkte i det lengste å holde situasjonen skjult for omverdenen, men i 1984 kom et kamerateam fra BBC seg inn i Korem i Tigray. De sendte bilder hjem til den britiske statskanalen, og de ble raskt kringkastet videre til en sjokkert verden. Bildene av massebegravelser og døde barn var umulig å ignorere.
Et av de avmagrede barna het Bergode. NRKs mangeårige Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen, «stemmen fra Afrika», klarte mange år senere å finne Bergode, og dro for å snakke med henne og familien.
Etter at TV-bildene hadde gått verden rundt og vekket samvittigheten i de tusen hjem, slo den irske popartisten Bob Geldof seg sammen med de store nødhjelpsorganisasjonene for å lage konsert. I juli 1985 ble den enorme globale innsamlingskonserten Live Aid arrangert. Konserten nådde over halvannen milliard mennesker gjennom TV-skjermene, og samlet inn to milliarder kroner.
Sangene som ble skrevet spesifikt til Live Aid, hvorav «Do They Know its Christmas?» er den mest kjente, har blitt latterliggjort i årene etterpå for sine naive og kunnskapsløse tekster. Med Tomm Kristiansens ord:
""Do they know it’s Christmas”… Visste ikke Bob Geldof at Etiopia hadde feiret jul i 1700 år? Og videre i teksten; Her hvor «ingen elver flyter. De har bare sine bitre tårer». Hadde ikke Geldof hørt om Nilen? "
Man vet ikke helt hvor de to milliardene ble av. Noe gikk til nødhjelp, mens noe havnet rett i klørne på Mengistu og håndlangerne som hadde orkestrert katastrofen i utgangspunktet.
For mange ble Etiopia synonymt med sult og elendighet. Men mye har skjedd i Etiopia siden 1985. Landet har hatt lange perioder med økonomisk vekst, og har i 20 år vært vertskap for den Afrikanske Union (AU) som har sitt hovedkvarter i Addis Abeba. Men syklusene fortsetter.
Blant opprørerne mot Mengistus regime på 80-tallet fantes en tolv år gammel gutt som hadde tatt opp våpen mot regimet som hadde påført folket så mye vondt. Han skulle gå gradene i det etiopiske militæret etter at Mengistus styre kollapset i takt med Sovjetunionens undergang. Navnet på gutten var Abiy Ahmed Ali, og i 2018 skulle han nå helt til topps i det politiske systemet og bli Etiopias statsminister. Kronen på karrieren ble mottakelsen av Nobels fredspris i 2019, blant annet for fredsavtalen med Etiopias naboland Eritrea. Men syklusene, de fortsetter.
Bildet av den visjonære fredsbyggeren slo raskt sprekker. I dag anklages Abiy Ahmed selv for å stå bak overgrep i det nordlige Etiopia. En generasjon senere er sultens spøkelse tilbake i Tigray. Verdens matvareprogram, fredsprisvinneren for 2020, sliter med å navigere i den betente militære situasjonen, hvor transport- og kommunikasjonslinjer er ødelagte. Maten kommer ikke fram, og både de sentrale myndighetene og deres motstandere har blitt beskyldt for å blokkere nødhjelpsforsendelser.
Etter sultkatastrofen på 80-tallet kom Etiopia seg på fote igjen, og landet har gode mekanismer for å fange opp og hindre en kommende sultkatastrofe. Likevel har man latt det utvikle seg enda en. To fredsprisvinnere - Dr. Abiy Ahmed og Verdens matvareprogram - spiller nå avgjørende roller for den etiopiske befolkningens skjebne.
Etiopia i Fredsprisutstillingen 2020
Da vi skulle lage Fredsprisutstillingen 2020 ønsket vi å vise hvordan mat blir brukt som våpen i krig og konflikt. Den anerkjente fotokunstneren Aïda Muluneh fikk i oppdrag å lage en fotoserie med ti bilder som illustrerte ti ulike land og konflikter der mat har blitt brukt som et maktmiddel. Aïda Muluneh, som selv kommer fra Etiopia, kalte bildet som illustrerer hjemlandet hennes for “Cycles”. I videoen under forklarer hun hvorfor.
Del: