Å dyrke freden

Fredsprisvinner og den grønne revolusjonens far - Norman Borlaug.
Photo from the Nobel Foundation archive.

Ukens gode nyhet: Denne uken markerer vi at det er 50 år siden Norman Borlaug, den grønne revolusjonens far, fikk Nobels fredspris.

Neste uke tildeles Verdens matvareprogram Nobels fredspris for 2020, for sin innsats i kampen mot sult og mot bruken av sult som et våpen i krig. En aktuell og viktig pris i et år der sult er et økende problem på grunn av pandemien. Men det er ikke første gang Den Norske Nobelkomité peker på sammenhengen mellom matsikkerhet og fred: For femti år siden gikk prisen til forskeren Norman Borlaug. Han mottok Nobels fredspris i 1970 for sitt bidrag til å øke matforsyningene verden over gjennom Den grønne revolusjonen. Dette begrepet ble først brukt i en bok Borlaug skrev, og beskriver utviklingen av nye og mer produktive kornsorter som førte til økte avlinger. På 1940- og 50-tallet jobbet Borlaug, som hadde doktorgrad i plantevern, med et forskningsprosjekt i Mexico. Målet var å gjøre landet selvforsynt med korn. Han utviklet et helt nytt hveteslag, dverghvete, som var tilpasset meksikanske forhold. I 1956 var landet selvforsynt med hvete.

I 1960-årene introduserte Borlaug dverghvete i India og Pakistan, som var truet av matkrise, og produksjonen økte kraftig. Da han ble tildelt Nobels fredspris noen år senere var det for å ha gitt verden «et grunnfestet håp, et fredens og livets alternativ – den grønne revolusjon.» I sitt Nobelforedrag pekte Norman Borlaug selv på sammenhengen mellom rettferdige samfunn og matsikkerhet:

"Det er nesten helt sikkert at den avgjørende komponenten i sosial rettferdighet er nok mat til hele menneskeheten. Alle som er født inn i denne verden, har moralsk rett til mat."
Norman Borlaug, Nobelforedrag, 11. desember 1970
Photo: WFP/Khudr Alissa

Fredsprisene til Norman Borlaug og til Verdens matvareprogram inngår i en lang tradisjon med å fremheve humanitært arbeids betydning for fred. Det er også i overenstemmelse med Alfred Nobels ønske, slik at han uttrykte det i sitt testamente, om å fremme «brorskap mellom nasjoner». I kunngjøringen av Nobels fredspris 2020 til Verdens matvareprogram, beskrev Nobelkomiteen sammenhengen mellom sult og konflikt som en ond sirkel:

"Krig og konflikt kan forårsake matmangel og sult, slik sult og matmangel kan få latente motsetninger til å flamme opp og utløse voldsbruk. Vi vil aldri oppnå målet om en verden fri for sult hvis vi ikke også får satt en stopper for krig og væpnet konflikt."
Berit Reiss-Andersen, leder, Den Norske Nobelkomiteen, 9 oktober 2020