Utstilling20. juni 2022-31. des. 2022

Neste- kjærlighet i praksis

Fridtjof Nansen besøker en sommerleir for foreldreløse gutter i byen Kumajri i Sjirak, Armenia, sommeren 1925.
Foto: © Nasjonalbiblioteket

I 2022 er det hundre år siden Fridtjof Nansen mottok Nobels fredspris. Nobels Fredssenter markerer jubileet med en utstilling som viser Nansens humanitære innsats og arv.

"… verden lider uendelig nød, og tusener sulter ihjel hver eneste dag, og ingen gjør noe ordentlig for å hjelpe […] No'e må nu gjøres, og no'e alvorlig og helt, og ikke bare snakk, snakk, snakk."
Fridtjof Nansen, 1919

I 2022 er det hundre år siden Fridtjof Nansen mottok Nobels fredspris. Den norske polarhelten, forskeren og diplomaten fikk prisen for sitt imponerende humanitære arbeid for krigsfanger, sultrammede og flyktninger etter første verdenskrig.

Nansen baserte alt sitt humanitære arbeid på nestekjærlighet. «Ingen realpolitikk i et sivilisert samfunn er tenkelig uten på grunnlag av nestekjærlighet, gjensidighet, hjelpsomhet, tillit,» skrev han i 1922. 

Nansen fikk i oppdrag av Folkeforbundet å lede arbeidet med tilbakesending av krigsfanger etter første verdenskrig, han ble Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger og innførte Nansenpasset, som ga hundretusener statsløse mulighet til å krysse landegrensene. Sent i 1921 arbeidet han for å hjelpe de sultrammede i Sovjet-Russland. For å finansiere arbeidet, reiste han rundt og viste sine egne bilder av sultrammede barn. Flere av disse bildene vises i utstillingen, og de skaper sterke følelser også i dag.

Foto av to sultrammede barn på et barnehjem i Volga-distriktet i desember 1921.
Foto: Fridtjof Nansen. Innlånt fra Nasjonalbiblioteket

«Er det et medlem av denne forsamling som er villig til å si at heller enn å hjelpe sovjetregjeringen, vil han tillate, at 20 000 000 mennesker lider hungersdøden?»

– Fridtjof Nansen til Folkeforbundets forsamling i Geneve i 1921.

I utstillingen tegnes også et bilde av dagens situasjon for verdens flyktninger. I år passerte antall flyktninger i verden for første gang 100 millioner. Mye av økningen skyldes krigen i Ukraina, og forbindelsene til det som skjedde på Nansens tid er mange: Hovedkontoret for Nansen-misjonen lå i Kharkiv i Ukraina, og han brukte betydelige deler av fredsprispengene på å etablere to store jordbruksprosjekter, et i Volga-området og et i Ukraina.

Arven etter Nansen
I dag fører FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) arven etter Nansen videre med sin utdeling av Nansenprisen til de som har gjort en spesiell innsats for hjelpe folk på flukt. I utstillingen blir publikum kjent med fem av disse prisvinnerne. Behovet for å gjøre «noe ordentlig for å hjelpe» er ikke mindre i dag enn det var på Nansens tid.

Portrett av Azizbek Ashurov, mottager av Nansenprisen 2019.
Foto fra utstilling: Azizbek Ashurov fra Kirgisistan har jobbet for å gi statsborgerskap til landets mange statsløse borgere og gitt gratis juridisk bistand. Med økonomisk støtte fra FN i 2014 reiste Ashurov og hans kolleger rundt, i bil eller på hest, for å bistå innbyggere i avsidesliggende områder. De siste 13 000 av landets papirløse fikk statsborgerskap i 2019, og Kirigisistan ble det første landet i verden som avviklet statsløshet. Foto: © UNHCR/Chris de Bode
Foto: © UNHCR/Chris de Bode
Photo: © UNHCR/Chris de Bode

Utstillingen Nestekjærlighet i praksis: Arven etter Nansen ble åpnet av HKH Kronprins Haakon på Verdens flyktningdag.

Utstillingen er støttet av Leif Høegh Stiftelse, Fritt Ord, Bergesenstiftelsen og World Food Programme .

Hør podcastepisode fra "Idéer som förändrar världen" av Nobel Prize.