Human Rights Heroes

«OMVENDT ALIAS» Gruppearbeid (á 4-5 elever)

• Gruppa på 4-5 elever deles i to lag. To og to (evt. tre) trekker et begrepskort.
• Forklar begrepet på kortet uten å bruke selve begrepet. Man må bruke stikkordene som står på kortet.
• De andre skal forsøke å gjette hvilket begrep som blir beskrevet. De som skal gjette, kan ikke svare før alle stikkordene er brukt.
• Man får dobbelt poeng hvis man klarer ordet både på norsk og engelsk.
• Gruppen som klarer flest begreper har vunnet!

Rigoberta Menchú Tum ble tildelt Nobels Fredspris i 1992 "for sin kamp for sosial rettferdighet og etnisk-kulturell forsoning basert på respekt for urfolkenes rettigheter".

FREDSPRISEN 1992

Samme år som verden markerte at det var 500 år siden Columbus nådde Amerika, fikk Rigoberta Menchú Tum (f. 1959) fredsprisen. Utdelingen skapte oppmerksomhet rundt konsekvensene av den europeiske «oppdagelsen» av Amerika, som innebar massiv undertrykking og utrydding av urbefolkningen i Amerika.

Rigoberta Menchú Tum, som tilhører maya-befolkningen i Guatemala, fikk prisen for sitt arbeid med grunnleggende menneskerettigheter for urbefolkningen og forsoning mellom etniske grupper.

BAKGRUNN

Da Rigoberta Menchú Tum vokste opp, var Guatemala preget av ekstrem vold. Staten forbød all opposisjon mot regimet og de som kritiserte makten ble straffet, torturert og ofte drept. Rigobertas nærmeste familie ble også ofre for denne voldelige undertrykkelsen.

Konfliktene mellom staten og opprørere førte til en blodig og langvarig borgerkrig. Rigoberta flyktet til Mexico i 1981 og her ble hun kjent med grupper som jobbet for menneskerettigheter i Latin-Amerika. Etter hvert ledet hun motstandsarbeid for bedre forhold for urfolk og bønder i Guatemala. Senere jobbet hun for forsoningsarbeid mellom staten og den opposisjonelle geriljaen.

I 1996 signerte partene en fredsavtale, og Rigoberta Menchú Tum ble FN-ambassadør for verdens urfolk.

(kilde: Nobelprize.org)

"Folk her er blitt oppringt av besteforeldre som har skammet seg over å være samisk, men nå har de sett stolte barnebarn i kofte på TV og sier at de vil få sydd seg kofte selv. Vi har satt i gang prosesser inni folk" (Aftenposten, 2.3.23)

Ella Marie Hætta Isaksen (f. 1998) er en samisk-norsk musiker, forfatter og skuespiller. Hun har markert seg som en viktig forkjemper for urfolks rettigheter. Gjennom ulike engasjementer har hun blitt en velkjent offentlig talsperson som har skapt stor oppmerksomhet rundt samenes vilkår i Norge.

På kvinnedagen den 8. mars 2023 ble hun tildelt prisen Fritt Ords Honnør etter sin innsats i Fosen-aksjonen. I den anledningen sa Fritt Ords styreleder følgende:

«Denne kampen har vist seg først i den samiske kunsten og kulturen, og ført til økt bevissthet om urfolks rettigheter i den brede offentligheten, særlig blant unge. Her har Isaksen stått sentralt ved å forene kultur, aktivisme og arbeid for minoritetsvern og urfolksretter på måter som har nådd svært mange. Hun har satt i gang viktige samfunnsdebatter og refleksjonsprosesser»

Kilder:

frittord.no (hentet 25.8.23)

aftenposten.no, Amagasinet (2.3.23, hentet 25.8.23)

1. Samme år som verden markerte at det var 500 år siden Columbus nådde Amerika, fikk Rigoberta Menchú Tum fredsprisen. Hvilken betydning hadde det?

2. a) Individuelt: Skriv ned temaer/likhetstrekk og ulikheter mellom Rigoberta og Ella Marie

2. b) To og to: Snakk sammen om hva dere la merke til

3. Rigoberta Menchú Tum sier i samtalen at kampen for urfolks rettigheter ikke er en kamp mellom majoritet og minoritet, men en felles kamp for menneskeverdet.

a) Hva tenker du at hun mente med det?

b) Et av de grunnleggende premissene for et demokrati er at flertallet har avgjørende innflytelse. Hvorfor har vi da likevel rettigheter som beskytter minoriteter?

c) Er det et poeng å kjempe for andres menneskerettigheter selv om du ikke selv er berørt? Begrunn svaret.

4. Skriv ned dine tanker:

I juni 2023 ble en rapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen levert til Stortinget. Den beskriver at den norske staten har undertrykket og diskriminert samer, kvener og skogfinner. Diskrimineringen blir skildret i detalj, og viser hvor grov og systematisk den har vært. Gruppen (kommisjonen) som ledet arbeidet med rapporten konkluderte med følgende:

"Fornorskingspolitikken fikk alvorlige konsekvenser for samer, kvener og skogfinner. Nedvurderingen av samisk, kvensk og skogfinsk språk og kultur førte til språk- og kulturtap og også kunnskapsløshet om gruppene i befolkningen."

Det var Stortinget selv som ønsket og bestilte rapporten.

4. a) Hvorfor tror du Stortinget ba om denne rapporten?

4. b) Hvilke effekter ønsker man at en slik rapport skal få. Skriv så mange du kan komme på.

c) I intervjuet med Ella Marie Hætta Isaksen starter hun med å poengtere at hun IKKE er en norsk aktivist, men en urfolk og sami-aktivist. Hva tror du ligger i denne kommentaren?

NYSGJERRIG? LES MER HER!

Både Ella Marie og Rigoberta er begge aktivister som bruker forskjellige metoder for å kjempe for urfolks rettigheter i Norge og Guatemala. Men hvilke former for aktivisme finnes, og hva ville dere brukt?

Les opp de ulike formene for aktivisme som står på lappene dere har fått utdelt. Diskuter og ranger lappene fra MEST til MINST.

Først, hvilke metoder kunne dere selv tenke dere å ta i bruk? Er det noen dere ikke ville tatt i bruk?

Så, lag en ny rangering: hvilke metoder tenker dere er mer effektive enn andre? Vil noen metoder være mer effektive på noen saker enn andre?

Etter å ha diskutert og rangert i gruppene kan dere ta en oppsummering i klassen: Var gruppene nokså enige i rangeringene, eller var det store forskjeller fra gruppe til gruppe?