Uenige sammen: Faglig forankring og læreplan

Demokrati og dialog i læreplanen

Læreplanverket (LK20) er en tydelig invitasjon til å sette dialog og kritisk tenkning i sentrum for skolens arbeid med demokrati og danning.

Overordnet del slår fast at «skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis» (Udir, 2020, kap. 1.6). Det understrekes at «demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet», og at elevene skal lære å løse konflikter på en fredelig måte.

I kapittel 1.3 sies det at «skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet». Elevene skal kunne «forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige og feilaktige»

Kapittel 2.1 handler om sosial læring i skolen. Verdien og betydningen av en «lyttende dialog for å takle motstand» blir understreket: «Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap». Slik sett blir dialog både et mål og et middel: en demokratisk praksis i seg selv, og en forutsetning for myndiggjøring og utvikling av kritisk dømmekraft.

Dialog som kjernevirksomhet i skolen

I skolen er dialog mer enn en samtaleteknikk – det er et grunnleggende pedagogisk prinsipp. Å la alle elever bli hørt og skape arenaer der de lærer å delta og kommunisere på likeverdig grunnlag, er kjernen i skolens demokratiske mandat.

«Democracy is more than a form of government; it is primarily a mode of associated living, of conjoint communicated experience», skriver den toneangivende filosofen og pedagogen John Dewey (1916, s. 101). Ut fra et slikt perspektiv er demokrati en måte å lære og leve sammen på – og dialogen er bindeleddet mellom oss.

Dialog handler om å ta andre på alvor og la deres perspektiv gjøre deg klokere.

Den progressive pedagogen Paolo Freire (1970) understreker at både forståelse og kritisk bevissthet - om verden og seg selv – starter med evnen til å lytte.

Å lære gjennom å erfare skaper engasjement og gir elever eierskap til egen læring. Gjennom å delta aktivt og utforske ulike måter å kommunisere på kan elevene utvikle innsikt og holdninger gjennom handling og refleksjon (Dewey, 1938).

Dialogøvelsene i denne undervisningspakken legger til rette for erfaringer som bygger bro mellom faglig innhold og elevenes hverdag.

Dialog og kritisk tenkning

Dialog i undervisningen gir rom for kollektiv refleksjon og styrker evnen til kritisk tenkning (Bugge og Dessingué, 2022, Andersen & Lenz, 2023). Dialogen gjør det mulig for elevene å sette egne erfaringer i spill, bli utfordret og utfordre andre. Slik utvikler de nye forståelser – sammen, samtidig som de øver på å tåle ulikhet.

I en tid der autoritære krefter er på fremmarsj og demokratiet under press, trenger vi mer enn noen gang å skape samtaler med rom for flere perspektiver og stemmer (Arendt, 1996). Å oppøve evnen til å stå i uenighet og tåle motstand er en forutsetning for at vi kan bygge inkluderende demokratiske fellesskap.

Politisk mestringstro og deltakelse

Undervisningsoppleggene i «Uenige sammen» bygger på forskning om politisk mestringstro, det vil si troen på at man har kunnskap, ferdigheter og påvirkningskraft nok til å delta i politikken (Balch, 1974; Beaumont, 2010; Levy, 2013).

Politisk mestringstro er tett knyttet til deltakelse. De unges tro på egne ferdigheter er avgjørende for om de faktisk velger å engasjere seg (Ødegård & Svagård, 2018). Studier viser at denne troen styrkes gjennom praktiske erfaringer, møte med rollemodeller, støttende fellesskap og et positivt syn på politikk (Beaumont, 2010).

Alle disse elementene inngår i denne undervisningspakken. Gjennom oppleggene får elevene se ungdomspolitikere fortelle om engasjement, deltakelse og politikk. Elevene får ha dialog med hverandre, øve på dialogiske ferdigheter og diskutere virkelighetsnære spørsmål. De får anledning til å trene på respektfull meningsbrytning, argumentasjon og lytting – og de får se at unges stemmer betyr noe.

Vi jobber for et samfunn der det er mulig å være uenige sammen – å delta i meningsbrytning med respekt og nysgjerrighet. Å øve på dette er en byggestein for fred.

Vi trenger mer dialog i skolen – ikke for å vinne, men for å forstå.

Kildeliste:

• Arendt, H. (1996): Vita Active. Det virksomme liv. Oslo Pax forlag.
• Andersen, I.S. og Lenz, C. (2023): Kritisk tenkning og skolens arbeid med å forebygge fordommer og gruppefiendtlighet. Demokrati og medborgerskap i skolen. Teoretiske overveielser og didaktiske muligheter. Dreyer Forlag A/S.
• Balch, G. I. (1974). Multiple indicators in survey research: The concept “sense of political efficacy”. Political Methodology, 1(2), 1–43.
• Beaumont, E. (2010). Political agency and empowerment: Pathways for developing a sense of political efficacy in young people. In L. Sherrod, J. Torney-Purta, & C. Flanagan (Eds.), Handbook of research on civic engagement in youth (pp. 525–558). Wiley.
• Bugge, H.E og Dessingué, A. (2022): Å tenke kritisk sammen. Kritisk tenkning i dialogiske undervisningspraksiser. Cappelen Damm Akademisk
• Dewey, J. (1916). Democracy and Education: An Introduction to the Philosophy of Education. New York: Macmillan.
• Freire, P. (1970). Pedagogy of the Oppressed. New York: Herder and Herder.
• Levy, B. L. M. (2013). An empirical exploration of factors related to adolescents' political efficacy. Educational Psychology, 33(3), 357–390.
• Ødegård, G. & Svagård, V. (2018). Unge, demokrati og medborgerskap. NOVA Rapport 6/2018.
• Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.