Sult i Darfur-konflikten

Foto: AP / Nasser Nasser

Tusener er drept og over en million drevet på flukt i krigen i Darfur, som har pågått siden 2003. Mat har spilt en sentral rolle i konflikten.

Publisert13. juli 2021
Skrevet avJessica Angstreich
Kurator
Nobels Fredssenter

Del:

Konflikten hadde ulmet i lang tid da volden startet i Darfur i 2003. Regionen hadde slitt med tørke gjennom 70- og 80-tallet, og opplevde en alvorlig sultkatastrofe i 1984–1985. Langvarig friksjon mellom jordbrukere og nomader preget området, og grensekonflikter med Tsjad og Libya bidro til at livet ble stadig vanskeligere for innbyggerne. Fra 90-tallet og utover ble lokale konflikter politisert og trukket inn i det nasjonale konfliktbildet. Konfliktene økte fra starten av 2000-tallet. I 2003 blusset etniske konflikter opp mellom stammer som gjorde motstand mot de arabisk-dominerte myndighetene i hovedstaden Khartoum og de som støttet myndighetene. Ikke-arabiske innbyggere gjorde væpnet opprør mot myndighetenes neglisjering av Darfur-regionen og diskriminering. De som var lojale mot regjeringen i Khartoum ble bevæpnet. Militser, ofte kalt janjaweed, gikk til brutale angrep på ikke-arabere. Understøttet av regulære styrker fra hæren red de inn i landsbyer, brant ned hus, voldtok og tvang innbyggerne på flukt. Ifølge FN kan sannsynligvis krigføringen defineres som et folkemord, dvs. at angrepene hadde som intensjon å delvis utslette folkegruppene de var rettet mot. Volden fortsatte i flere år. Dette forårsaket et enormt antall flyktninger og internt fordrevne. De manglet mat og vann, og mange døde i forsøk på å nå flyktningleirer i nabolandet Tsjad. I 2007 etablerte FN en fredsbevarende styrke, men bølger av vold og konflikt kom stadig tilbake. Dødstallene frem til 2010 som følge av militsens krigføring varierer fra myndighetenes anslag på 10 000 og til FNs estimat på ca. 300 000.

Hva handler konflikten om?
ChrisO via Wikimedia Commons

I tillegg til etnisk marginalisering og forskjellsbehandling er konkurranse om knappe ressurser en av hovedårsakene til konflikten i Darfur i det vestlige Sudan. Veldig forenklet kan den beskrives som en etnisk konflikt mellom arabiske stammer på den ene siden, representert ved regjeringen og janjaweed-militsen, og andre etniske grupper, representert av opprørerne.

Sult og tørke gjennom mange år gjorde at kampen om ressurser som landområder, mat og vann ble tøffere. Dette var en av de underliggende årsakene til at spenningene mellom folkegruppene i Darfur økte og utviklet seg til krig.

Fredsavtale

Grusomhetene i Darfur er årsaken til at Omar Al-Bashir i 2009 ble den første sittende presidenten som ble tiltalt for krigsforbrytelser av Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

I 2019 endret mye seg. Et folkelig opprør førte til at president Omar Al-Bashir, som hadde sittet ved makten i 30 år, ble arrestert. Hæren tok først makten, i det som liknet på et kupp. Etter forhandlinger kom de militære til enighet med den sivile opposisjonen om å opprette et Øverste råd med 11 medlemmer og en militær leder. Den sivilt-ledede regjeringen kom på plass i september 2019 og signerte en fredsavtale med deler av opprørsbevegelsen i oktober 2020. Men økonomisk krise har gjort det umulig å oppfylle en del av forpliktelsene i avtalen. Avvæpningen av partene i konflikten har ikke blitt iverksatt og FNs og AUs fredsbevarende styrker er ikke lenger til stede i Darfur. Millioner av mennesker er fortsatt internt fordrevne og bor i flyktningleirer.

Mat og sult: en sentral brikke

Under krigen på 2000-tallet, ble lokalprodusert mat og husdyr solgt til utlandet mens sudanesere sultet. Dette er uvanlig for land i Afrika som mottar mathjelp. Enkelte har beskyldt den daværende regjeringen for å ha brukt mateksporten til å sikre seg selv økonomisk, mens marginaliserte regioner med meningsmotstandere led under matmangel.

Millioner av mennesker måtte forlate livsgrunnlaget sitt i krigen. Jordbruk og husdyrhold er viktigste næringsveier i Darfur, og ettersom en stor andel av flyktningene i Darfur var bønder, ble store deler av de dyrkbare områdene liggende brakk da befolkningen måtte flykte. Folk som tidligere kunne brødfø seg selv, ble tvunget til et liv i flyktningleirer og ble avhengige av mathjelp.

Parallelt med krigen har regionen opplevd alvorlige konsekvenser av klimaendringer som har ført til tørke og usikker matproduksjon. Dette har igjen forårsaket økt fattigdom, sult og underernæring med dødelige konsekvenser, og forsterket de lokale konfliktene.

Foto: USAID via Wikimedia Commons
Fortsatt sult og underernæring

Flere av flyktningleirene i Darfur har utviklet seg til permanente bosetninger med egne matsystemer og markeder, men de er fortsatt avhengige av bistand og mathjelp. I dag mangler fortsatt over 6 millioner mennesker i Sudan sikker tilgang på mat. Underernæring er et betydelig problem, og akutt underernæring rammer over 14 prosent av befolkningen. Antall barn som ikke vokser som de skal fordi de ikke får nok å spise, har sunket noe i de senere årene, men fortsatt rammer dette ett av tre sudanesiske barn.

Hjelpearbeid i Darfur

Flere FN-organisasjoner har vært og er til stede i Darfur. Under de verste kamphandlingene i 2003–2005 var arbeidet svært vanskelig siden hjelpearbeidere ble truet både av janjaweed og av opprørerne. I 2009 ble 13 internasjonale hjelpeorganisasjoner utvist fra Sudan som svar på arrestordren på president Omar Al-Bashir fra den Internasjonale straffedomstolen. I dag jobber Verdens matvareprogram med myndighetene og samarbeidspartnere for å sikre livreddende mat og ernæring til sudanesere, og støtter tiltak for å bedre sikkerheten i samfunnet. Sudanesere som ble drevet på flukt for mange år siden venter fortsatt på at situasjonen skal bli såpass sikker at de kan vende tilbake til landsbyene og livet de måtte forlate.


DARFUR I FREDSPRISUTSTILLINGEN 2020

Foto: (c) Aïda Muluneh for Nobels Fredssenter
Behind the scenes of the creation of the Nobel Peace Prize Exhibition 2020. Photographer: Aurelie Jocelyne Toh Grah.
Ill: Vivi Holtfodt / Nobels Fredssenter

Da vi skulle lage Fredsprisutstillingen 2020 ønsket vi å vise hvordan mat blir brukt som våpen i krig og konflikt. Den anerkjente etiopiske fotokunstneren Aïda Muluneh fikk i oppdrag å lage en fotoserie med ti bilder som illustrerte ti ulike land og konflikter der mat har blitt brukt som et maktmiddel. Darfur er en av konfliktene. Muluneh har gitt bildet som illustrer Darfur-krigen "The Embrace of Demise" eller "Dødens omfavnelse".

"Som fotojournalist jobbet jeg i en flyktningeleir for internt fordrevne i Sør-Sudan og det har gitt meg perspektiver til å forstå litt av den terroren som fant sted i Darfur", sier kunstneres. Se intervjuet med henne i videoen under.

Del:

Nyhetsbrev

Abonnèr på vårt nyhetsbrev.
Les om personvern.

Åpningstider

Torsdag–søndag

11.00-17.00

NB: AVVIK I ORDINÆRE ÅPNINGSTIDER

Billettpriser

Voksen: 120 kr

Student og honnør: 90 kr

Barn mellom 12 og 18: 50 kr

Barn under 12: Gratis

Familiebillett (2 voksne/ x antall barn under 18 år): 240 kr

Nobel Fredsprisvinnere: Gratis

Oslo Pass: Gratis

Nobels Fredssenter

Brynjulf Bulls plass 1
0250 Oslo

Kontakt

48 30 10 00
Sentralbordet er åpent hverdager kl. 10-12 og 13-15.00
post@nobelpeacecenter.org