Oppenheimer og de som kjempet mot hans oppfinnelse

Publikum valfarter til kinoene for å følge dramaet rundt utviklingen av atombomben i Manhattan-prosjektet under annen verdenskrig. Selv om Oppenheimer åpenbart var stolt av den vitenskapelige prestasjonen han og teamet sto for, var han også i økende grad sterkt preget av dilemmaet atomvåpenet og dets enorme dødelige kraft representerte. Hvor mange ville dø? Hva ville Sovjetunionens respons være? Hvordan ville en verden med atomvåpen bli?6. august 1945 falt den første atombomben over Hiroshima. Tre dager senere falt den andre bomben over Nagasaki. Til sammen ble over 200 000 mennesker drept denne første, og foreløpig siste, gangen atombomben ble brukt i krig.

Atomtrusselen har naturlig nok også preget Nobels fredspris’ historie etter andre verdenskrig. I alt er det 11 prisvinnere hvor kampen mot atomvåpen helt eller delvis har vært del av begrunnelsen for fredsprisen i perioden 1959 - 2017. De mest kjente er kanskje Sakharov, Alva Myrdahl og Alfonso Robles, Leger mot Atomvåpen og ICAN. Omtrent alle fredsprisvinnere i perioden 1960-1990 nevnte atomtrusselen i sine Nobelforedrag. 

Atomvåpen har ikke blitt brukt i krig siden augustdagene i 1945. Men det har ved flere anledninger vært nære på, både villet og som resultat av uhell. Cubakrisen i oktober 1962 står som skrekkeksempelet på hvordan stormaktsrivalisering kan bringe verden til randen av atomkrig. En gjensidig opprustning mellom USA og Sovjetunionen, var nær å ende med en katastrofal atomkrig. Også i Norge har vi vært vitne til en situasjon som kunne ha utløst en atomkrise. I 1995, under en rakettoppskyting fra Andøya som var ment for å studere nordlyset, førte kommunikasjonsfeil til at russiske radaroperatører ikke var informert. Russerne så raketten som en amerikansk atomrakett og forberedte et mulig motsvar.

Disse hendelsene minner oss om atomvåpenets konstante, truende tilstedeværelse. Menneskelig eller teknologisk svikt kan ha fatale konsekvenser. Under den kalde krigen var atomvåpentrusselen en vesentlig faktor. Plutselig ble Oppenheimers engstelser delt av millioner som fryktet hva konsekvensene av våpenet kunne bli.

Reagan og Gorbatsjovs gjennombrudd

I filmen blir vi kjent med tanker om dialog med Sovjetunionen i forkant av bombingen for å hindre et våpenkappløp. Dette skjedde selvsagt ikke. Tanker om at vi trenger et overordnet organ som kan ta et ansvar for at atomvåpen ikke blir brukt, blir også luftet. I 1945 blir FN opprettet, hvor atomnedrustning er en viktig del av organisasjonens arbeid for internasjonal fred og sikkerhet.

Mye har blitt forsøkt for å få kontroll på staters bruk av atomvåpen. De to viktigste avtalene om regulering av atomvåpen er prøvestansavtalen fra 1963 og ikkespredningsavtalen fra 1968. Sistnevnte trådte i kraft i 1970 og ble sett på som et virkelig gjennombrudd, men fikk i praksis liten effekt. Siden den gang har fire nye stater skaffet seg atomvåpen. Flere av de totalt ni atomvåpenstatene har investert enorme beløp i å modernisere sine atomvåpen. De fem atomvåpenstatene som er en del av Ikkespredningsavtalen (USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina) har ikke rustet ned atomvåpnene slik de har forpliktet seg til. Større optimisme og effekt var det nok rundt INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty) fra 1987 mellom USA og Sovjetunionen, forhandlet frem med Reagan og Gorbatsjov i spissen. Her forpliktet landene seg til å fjerne landbaserte mellomdistanseraketter og forby partene å anskaffe nye. Avtalen ble oppfattet som et reelt gjennombrudd i forhandlingene mellom øst og vest. Og i 1991 ble den bilaterale avtalen mellom USA og Sovjetunionen, START-I (Strategic Arms Reduction Treaty)signert.

Da trusselen fra den kalde krigen ikke lenger hang over oss og antall atomvåpen har blitt redusert betydelig, har nok mange tenkt at atomproblemet var i ferd med å forsvinne. Engasjementet mot atomvåpen dabbet av - helt til Russlands fullskala invasjon av Ukraina i fjor. Da oppdaget vi at faren slett ikke var over. Faktisk sier eksperter at vi aldri har vært nærmere en atomkrig enn i dag.

Og det paradoksale er at mens antall atomvåpen har gått ned siden den kalde krigen, har den potensielle ødeleggende effekten av hvert våpen økt betydelig. Mens atombombene brukt over Hiroshima og Nagasaki i 1945 drepte over 200 000 mennesker, har ett enkelt atomstridshode som blir sluppet over en større by i dag potensiale til å drepe millioner av mennesker, med ettervirkninger i flere tiår.

Finnes det en løsning?

Årsaken til at verden ikke har funnet en løsning, er selvsagt at dette er meget komplisert storpolitikk. Maktbalansen i verdenspolitikken formes av prinsippene om avskrekking og terrorbalanse. Teorien er at så lenge alle stormakter besitter masseødeleggelsesvåpen, vil ingen tørre å benytte dem i frykt for gjensidig utslettelse. Alfred Nobel, grunnleggeren av Nobels fredspris, hadde en lignende tanke. Han forestilte seg at våpen en dag ville bli så ødeleggende at selve fenomenet krig ville forsvinne. Det kan virke som han tok grundig feil på dette punktet.

Det er mer enn nok våpen i verden til å utslette alt liv flere ganger. Likevel forblir krig en realitet i mange deler av verden, og atomvåpenets skygge truer fortsatt vår eksistens.

I 2017 ble Nobels fredspris tildelt ICAN. Nobelkomiteen fremhevet organisasjonens innsats for å belyse de katastrofale konsekvensene av atomvåpenbruk, og deres utrettelige arbeid for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. ICAN får æren for at 122land 7. juli 2017 vedtok et forbud mot atomvåpen i FN. Dermed ga et flertall av verdens stater uttrykk for at det er utdatert, uakseptabelt og illegitimt å true med massemord av sivile.

Setsuko Thurlow, som overlevde Hiroshima, talte hjerteskjærende på vegne av ICAN da de mottok prisen. Mange husker hennes levende beskrivelser av en by i flammer og ruiner. Hennes bønn til verden var krystallklar: forby disse våpnene, velg frihet fremfor frykt, og prioriter nedrustning over ødeleggelse.

Thurlows oppfordring ble oppsummert i Beatrice Fihn fra ICAN i Nobelforedraget desember 2017:

"The story of nuclear weapon will have an ending. It is up to us to decide what that ending will be. An end to nuclear weapon or an end to us."

Kan vi håpe at Oppenheimer-filmen kan være et bidrag til økt engasjement og en forsterket bevegelse mot en endelig avskaffelse av atomvåpen, slik at stormaktene også vil signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen og erkjenner at all bruk av atomvåpen medfører enorme humanitære konsekvenser?

Siden bombene falt over Japan august 1945, har hele 11 personer og organisasjoner stått på scenen i Oslo for å motta Nobels fredspris for kampen mot Oppenheimers oppfinnelse.