La oss feire forbildene!

Shirin Ebadi foran et portrett av Leymah Gbowee. Foto: Johannes Granseth/ Nobels Fredssenter

I dag feirer vi den internasjonale kvinnedagen. La oss benytte anledningen til å hylle kvinnene som har vært med på å dytte verden i riktig retning, skriver direktør Kjersti Fløgstad.

I år blir det ikke noe 8. mars-tog i Oslo sentrum. Koronaen gjør det vanskelig å samles under fanene, men det er likevel all grunn til å holde likestillingsfanen høyt. På Nobels Fredssenter markerer vi dagen ved å løfte frem de kvinnelige fredsprisvinnerne.

I alt 17 modige kvinner som har ofret mye i kampen for en mer rettferdig og fredelig verden. Betyr det noe at de er kvinner? Og betyr det noe hvor mange de er? Svaret på begge spørsmålene er et rungende JA.

Kvinne bak fredsprisen

Vi vet at likestilling og inkludering av kvinner gir mer lønnsomme bedrifter, bedre fredsavtaler og mer bærekraftige samfunn. Vi vet at kvinner bringer inn andre perspektiver og et større mangfold av ideer og løsninger. Fredsprisens historie er i seg selv et eksempel på akkurat det. Faktisk er det grunn til å tro at vi ikke hadde hatt noen Nobel fredspris hvis det ikke var for en kvinne.

Photo: The Nobel Foundation

Da vitenskapsmannen Alfred Nobel bestemte seg for at formuen hans skulle brukes til å opprette priser i hans navn, var det logisk å tenke at det skulle dreie seg om vitenskapelige priser. Men så kom han altså opp med ideen om en fredspris i tillegg. Trolig var han inspirert av sine mangeårige venn Bertha von Suttner, som var en av datidens fremste fredsaktivister og som selv ble fredsprisvinner i 1905. Brevvekslingen dem imellom viser at Alfred Nobel ble sterkt påvirket av hennes ideer om nedrustning og fredskongresser. Hun bidro rett og slett til mer mangfold i Nobelpris-familien, ved å vise Alfred Nobel at fredsarbeid også var «til menneskehetens største nytte», akkurat som vitenskapen var det.

"When women gather, great things will happen. "
Leymah Gbowee, Nobels fredspris 2011
Kvinner risikerer mer

Blant de kvinnelige fredsprisvinnerne finner vi også noen av de som har ofret mest i kampen for det de tror på. For eksempel Malala Yousafzai som ble skutt i hodet på vei til skolen da hun trosset Talibans forbud mot utdanning for jenter. Eller Shirin Ebadi, Irans første kvinnelige dommer som ble tvunget fra sitt embete etter revolusjonen i 1979, som fortsatte å jobbe med menneskrettigheter, ble fengslet og forfulgt og til slutt tvunget i eksil. Mange av kvinnene som har mottatt Nobels fredspris kommer fra land der likestilling fortsatt er en fjern drøm og der det faktum at de er kvinner gjør arbeidet deres mye mer risikofylt.

Betyr det noe hvor mange kvinnelige fredsprisvinnere det er? Ja, det betyr noe så lenge kvinner er sterkt underrepresentert her, som på mange andre områder i samfunnet. What gets measured, gets managed, er det noe som heter. Og hvis vi ønsker et mer likestilt samfunn må vi undersøke, telle og måle og forsøke å gjøre noe med de skjevhetene vi finner. Når man teller fredsprisvinnere av begge kjønn, finner man ut følgende:

3 kvinner på 75 år

I de første 75 årene av prisens historie, mellom 1901 og 1975, ble 67 menn og 3 kvinner tildelt Nobels fredspris. Det er en kvinneandel på under 5 prosent. (Tallet på prisvinnere er mindre enn 75 fordi prisen ikke ble delt ut alle årene og fordi den noen ganger går til en organisasjon, ikke en person). Av de tre kvinnene som fikk prisen disse årene var det bare én (den tidligere omtalte Bertha von Suttner) som fikk den alene. De to andre måtte dele den med en mann.

Etter 1975 har prisen blitt gitt til 13 kvinner og 31 menn. Det er nesten 30 prosent, og en kvinneandel som ikke er noe å skamme seg over. Den ligger høyt over gjennomsnittet for de andre Nobelprisene, der andelen kvinner er 6 prosent. Kun fire kvinner har mottatt Nobelprisen i fysikk siden 1901! Og hvis vi sammenlikner med andre områder i samfunnet er en kvinneandel på 30 prosent ikke noe man trenger å skamme seg over. 11 prosent av statslederne i verden er kvinner, 7 prosent av toppsjefene på Forbes 500-liste og 13 prosent av fredsforhandlerne. Selv i likestillingslandet Norge er bare 14 % av toppsjefene kvinner.

Kvinner gir mer mangfold

At det kom flere kvinner til blant fredsprisvinnerne etter 1970-tallet gjenspeiler ikke bare endringer i samfunnet, der kvinner i større grad fikk politisk og økonomisk makt og ble involvert i fredsarbeid. Det gjenspeiler også hvordan Den Norske Nobelkomité har tolket kriteriene i Alfred Nobels testamente og utvidet definisjonen av fredsskapende arbeid.

COPYRIGHT

Da de to irske kvinnene Mairead Corrigan og Betty Williams fikk prisen i 1976 var det første gang den gikk til helt vanlige mennesker som drev fredsaktivisme på grasrotnivå. De to var innbyggere i Belfast og vitner og pårørende til volden mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland. Sammen arrangerte de fredsmarsjer og inspirerte til dannelsen av fredsgrupper over hele landet. Og da Wangari Maathai fra Kenya fikk Nobels fredspris i 2004 for å ha plantet 20 millioner trær var det mange som lurte på hva treplanting hadde med fred å gjøre. Men Maathais trær gjorde at forørkningen ble bremset opp, avlingene ble reddet og det ble grobunn for fred og demokrati. Prisene for 1976 og 2004 viser hvordan kvinner bidrar til mangfold av ideer og løsninger og minner oss om hva vi risikerer å tape hvis vi ikke tør å utvide perspektivene våre og utfordre tankesettet vårt.

Forbilder er viktig

For når vi teller menn og kvinner og snakker om kvinneandeler er det også viktig å huske på at det handler om identifikasjon og rollemodeller. Nobelprisen henger høyt. Prisvinnerne blir feiret med røde løpere og samfunnstoppene til stede, og de blir løftet frem som de ypperste på sitt felt. For et barn som så vidt har begynt å tenke på hva det kan få til her i livet, kan slike forbilder være viktige.

Photo: Johannes Granseth / Nobel Peace Center

Det er fantastisk å være flue på veggen når det kommer en liten jente inn på Nobels Fredssenter og ivrig begynner å lete etter Malala. En hun kan identifisere seg med, en som kjempet for å få lov til å leve som en vanlig jente og som fikk en hel verden på sin side i kampen for rettferdighet. Vi på Nobels Fredssenter løfter gjerne frem disse kvinnene og historien deres. Alle dere andre kan bidra til å løfte frem kvinner og jenter når det byr seg en mulighet for det. Alle vi som ønsker et likestilt samfunn må tenke gjennom hva vi selv kan gjøre for å fylle hullene og jevne ut forskjellene. Og hvis du er blant dem som har rett til å nominere en kandidat til en Nobelpris: Nominér en kvinne neste gang!

God kvinnedag!