Hvordan skal vi forstå fredsprisen til Maria Corina Machado?
Onsdag 10. desember kommer den venezuelanske opposisjonslederen Maria Corina Machado etter all sannsynlighet til Oslo for å motta Nobels fredspris for 2025. Situasjonen i hennes hjemland er spent; USA har sendt krigsskip til kysten utenfor Venezuela og på fastlandet har president Nicolás Maduro satt sine tropper i beredskap.
Den Norske Nobelkomité begrunnet prisen til Machado med hennes utrettelige arbeid for å sikre demokratiske rettigheter i et land styrt av et brutalt autokrati. Nobelkomiteens leder, Jørgen Watne Frydnes sa i kunngjøringen 10. oktober at Machado hylles for å holde demokratiets flamme brennende i et tiltagende mørke, for å ha samlet opposisjonen og for å ha stått prinsippfast mot militarisering og for en fredelig overgang til et demokratisk styre.
Siden oktober har vi på Nobels Fredssenter jobbet iherdig med vårt oppdrag, nemlig å finne ut hvordan vi best kan formidle arbeidet til fredsprisvinneren til publikum. Gjennom skoleprogrammer, arrangementer og den tradisjonsrike Fredsprisutstillingen skal vi løfte frem kjernen i budskapet i årets fredspris.
Et brutalt diktatur
Det er alltid en utfordring å lage en utstilling på bare åtte uker, og årets pris er intet unntak. Maria Corina Machado selv lever i skjul i Venezuela, men vi har fått hjelp av hennes støttespillere og av eksperter i inn- og utland. Dette er det vi har lært:
Maduros styre i Venezuela er autoritært og brutalt. Han tapte valget i 2024, men overså valgresultatet og erklærte seg selv som vinner. Mellom 1958 og 1998 var Venezuela et av de mest vellykkede demokratiene i Latin-Amerika. Landet ble rikt på grunn av oljen, og fremstod som en rollemodell i en verdensdel plaget av korrupsjon, kupp og diktatorer. Utover 2000-tallet endret landet seg til å bli autoritært, og med Maduro ved makten fra 2013, har det gått fra vondt til verre. Situasjonen forenkles heller ikke ved at Venezuela er en del av et geopolitisk komplisert landskap hvor kamp om olje, narkotika, sanksjoner og makt utgjør en perfekt storm. Maduro støttes av sine allierte Russland, Iran, Tyrkia og Kina. I kjernen av denne stormen lider det venezuelanske folket.
Millioner på flukt
Over 8 millioner venezuelanere har emigrert siden 2014. Det utgjør mer enn en fjerdedel av befolkningen. Det er få eller ingen andre land i verden som har like mange flyktninger i eksil verken relativt eller faktisk, som Venezuela. Situasjonen for de som blir igjen er dramatisk. Fattigdommen er ekstrem, den politiske undertrykkelsen er brutal – med sensur, trusler og arrestasjoner av opposisjonelle. Over 2 000 personer ble arrestert etter valget i 2024, inkludert journalister og akademikere. Inflasjonen er på rundt 200 prosent
Dette skal selvsagt med når vi lager utstilling og skoleopplegg. Likeså historien om Maria Corinas lange kamp for demokrati i hjemlandet. At prisen har blitt møtt med kritikk fra mange hold er også en viktig del av fortellingen. Kritikken understreker samtidig en av Nobelprisens styrker: den skaper engasjement, retter oppmerksomheten mot kriser som ellers får lite fokus, og skaper debatt om verdier.
En kamp for demokratiet
I rekken av personer som har mottatt Nobels fredspris gjennom historien, finner vi mange som var omstridt da de fikk prisen, men som blir hedret i ettertid. Maria Corina Machado står i en sterk tradisjon med modige prisvinnere som har vist at de er villige til å ofre alt i kampen for det de tror på. Her er hun på linje med Andrej Sakharov, Liu Xiaobo, og Narges Mohammadi.
Årets Fredsprisutstilling har fått tittelen «Democracy on the Brink». I vår formidling om årets fredspris legger vi aller mest vekt på at demokratiet er i tilbakegang over hele verden. Vi setter fokus på det faktum at demokratier i dag ødelegges innenfra av demokratisk valgte presidenter. Vi ser det i land etter land; populistiske ledere kritiserer eliten og skaper polarisering, og når de kommer til makten, bryter de systematisk ned institusjonene som skal beskytte demokratiet. Dreieboken de alle bruker er velkjent: Rettsstaten ødelegges ved at dommere byttes ut, ytringsfriheten knebles, den akademiske friheten undermineres og det skapes intern uro og økende hat mellom grupper, gjerne overfor minoriteter. Venezuela er et forvarsel, og et veldig godt eksempel på hvor galt det kan gå.
Den store politiske kampen i verden i dag står ikke mellom venstre og høyre, men mellom demokrati og autokrati. Dette krever et helt spesielt og modig lederskap, et lederskap som evner å forene i kampen for demokratiet, og som står opp mot den ødeleggende polariseringen som blir brukt som våpen av maktsyke ledere med en autokrat i magen.
Håp om endring
I Venezuela har Maria Corina har vært en slik modig leder i kampen for demokratiet. Politiske partier som burde slå ring om demokratiet, ser i mange land ut til å være for fragmentert til at de klarer å samarbeide. Dette er nettopp Maria Corinas bragd. «Da alle ga opp håpet», forteller eksil-venezuelanere oss, «klarte hun å tenne et håp, og vi gikk sammen fra alle politiske spektre om en kandidat», fortalte eksil-venezuelanere oss. Maria Corina Machado mobiliserte flere hundre tusen frivillige som ble trent og deltok som valgobservatører ved presidentvalget i 2024. Dermed kunne de dokumentere overfor alle, også utenlandske statsledere, at de hadde vunnet. Men det hjalp lite, i denne omgang. Maduro utropte seg selv til vinner og festet grepet enda hardere.
Det er denne historien vi mener det er livsviktig å formidle. Fredsprisen til Machado gir oss en god grunn til å løfte blikket og stille de gode spørsmålene om hvorfor demokratiet er viktig. Vi må alle forstå hva som er i ferd med å skje i land etter land, hvordan vi kan kjenne igjen tegnene og hva hver enkelt kan gjøre for å slå ring om demokratiet. 12. desember åpner utstillingen for publikum. Den blir minneverdig og sterk. Jeg inviterer alle til å komme og se.
Relatert:
Del: