Historisk prisutdeling

Fredsprisutdelingen før utdelingen
© Nobel Media. Photo: Jo Straube

Årets fredsprisutdeling blir helt annerledes enn det som har vært tradisjonen tidligere. Men datoen 10. desember ligger fast og kan ikke endres.

Et stivpyntet og fullsatt Oslo Rådhus, med rød løper og de kongelige på første rad. Slik er vi vant til å se utdelingen av Nobels Fredspris. Men i korona-året 2020 er alt annerledes. Når Nobels fredspris deles ut til Verdens matvareprogram kl. 13.00 torsdag 10. desember, sitter direktøren for prisvinnerorganisasjonen på kontoret sitt i Roma. Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen holder overrekkelsestalen fra Nobelinstituttet i Oslo. Noe slikt har aldri skjedd før i Nobelprisens 120 år lange historie.

Photo: Johannes Granseth/ Nobel Peace Center

«Det er mange eksempler på at prisvinneren ikke har kommet til Oslo. Men at en pandemi setter stopper for seremonien, det er helt unikt», sier historikeren Geir Lundestad, som var direktør for Nobelinstituttet fra 1990 til 2014.

«De to første prisvinnerne, Henry Dunant og Frédéric Passy, kom ikke. Ikke Bertha von Suttner (1905) heller - hun kom og holdt sitt Nobelforedrag litt senere. Theodore Roosevelt var sittende president og kom ikke til Oslo. Men etter hvert ble det vanligere at prisvinnerne kom, og det er egentlig bemerkelsesverdig hvor mange av vinnerne som har vært i Oslo», sier Lundestad.

Copyright © The Nobel Foundation 2010, Photo: Ken Opprann

Noen av prisvinnerne har ikke kunne komme å motta prisen fordi de har sittet fengslet eller blitt nektet å reise. Sovjetiske Andrej Sakharov og polske Lech Walesa kunne ikke reise ut av landet i frykt for sanksjoner fra myndighetene, og sendte sine koner i stedet. Aung San Suu Kyi satt i husarrest, og ektemannen og sønnen kom til Oslo for å motta prisen i hennes navn. Da den kinesiske dissidenten Lui Xiaobo fikk prisen i 2010 satt han fengslet og heller ingen av hans nærmeste tok sjansen på reise til Oslo. En tom stol ble en symboltung markering på prisvinnerens fravær under seremonien i Rådhuset.

Nobelprisene deles ut 10. desember både i Sverige og Norge fordi det er Alfred Nobels dødsdag. Denne datoen er det viktig å holde fast ved, mener Lundestad.

Han forteller at Mikhail Gorbatsjov, som mottok prisen som statsleder i Sovjetunionen i 1990, ønsket at seremonien skulle flyttes til en annen dag, fordi han hadde forpliktelser på hjemmebane.

«Men det sa vi nei til», sier Lundestad. «Vi kan ikke flytte på datoen bare fordi det passer prisvinneren. Da går en viktig del av tradisjonen tapt.»

Årets digitale fredsprisutdeling blir langt kortere enn vanlig, uten lange taler og musikalske innslag. Men planen er at direktøren for Verdens matvareprogram, David Beasley, skal komme til Oslo og holde sitt Nobel-foredrag en gang til våren. Da kan Oslo Rådhus kanskje få luftet den røde løperen igjen.