Går vi glipp av morgendagens fredsprisvinnere?

Kjersti Fløgstad på et dialogarrangement
Foto: Mette Bruaas / Nobels Fredssenter

Det offentlige ordskiftet er nådeløst og skremmer bort mange unge meningsbærere. Vi trenger en dugnad for dialogen!

Under høstens valgkamp fikk ungdomspartiene bistand fra PST fordi deres talspersoner mottok hets og trusler. Hulda Holtvedt i Grønn Ungdom fortalte at «personer helt ned til 13 år kan oppleve å skrive et innlegg for så å få en mur av kommentarer og dritt slengt etter seg». Det er betegnende for tiden vi lever i at vi møter våre meningsmotstandere med skarpe personlige angrep særlig i sosiale medier. Et brutalt debattklima gjør at vi mister viktige stemmer i samfunnsdebatten, og spesielt blant de yngste. Når viktige stemmer uteblir, blir ikke bare debattene fattigere og mindre nyansert, men det kan til syvende og sist også være et demokratisk problem.

Mister venner og familie

Også i nære relasjoner er dette en utfordring. I en undersøkelse Nobels Fredssenter gjennomførte i våres, svarte nesten halvparten av de spurte at de har mistet venner og familie som resultat av mangel på god dialog. Og seks av ti svarte at de har latt være å ta opp vanskelige temaer med noen nær seg, fordi det opplevdes som ubehagelig eller vanskelig. Er vi i ferd med å miste dialogen helt av syne?

Vi har alle opplevd det i hverdagen: hvordan en liten uenighet kan bli til en stor krangel fordi vi kommer skjevt ut når vi tar den opp. Både i familien, på arbeidsplassen og ute i verden kan dårlig dialog skape ufred. Men de fleste har også opplevd hvordan et møte med uvante synspunkter kan gi nye perspektiver og kunnskaper. I de fleste situasjoner kan god dialog bidra til å løse konflikter og skape forståelse og inkludering.

Dialogen er en gammel kunst, og når samfunnet vårt preges av økende polarisering og ekstremisme, trengs den mer enn noen gang. Når noen forlater samtalen fordi de ikke føler seg hørt, når stemmer stilner fordi de blir truet eller når synspunkter henvises til ekkokamre der de vokser seg mer ekstreme, er det fordi vi mislykkes i å føre dialog. Derfor ønsker Nobels Fredssenter å invitere til en dugnad for dialogen!

Snakke eller slå?

Dialog er noe annet enn en samtale og definitivt noe annet enn en debatt. Ordet debatt stammer fra det franske ordet for å slå eller kjempe, og målet med debatten er å vinne frem med sitt syn. Dialog, derimot, er en samtale der målet er å skape forståelse og dempe motsetninger. Dialogen har en viktig forutsetning: en tro på at alle mennesker dypest sett har noe felles. Derfor kan god dialog bidra til at mennesker forholder seg til hverandre og samhandler på en mer fredfull måte.

Nelson Mandela
By Library of the London School of Economics and Political Science (Nelson Mandela, 2000Uploaded by Fæ) [No restrictions], via Wikimedia Commons.

Vi kan se til tidligere fredsprisvinnere for å plukke opp verktøyene vi trenger. Mange av dem har oppnådd nesten umulige ting i sitt arbeid for fred, demokrati og menneskerettigheter, og ofte har dialogen vært et sentralt verktøy. På Nobels Fredssenter har vi derfor stor tro på kraften som ligger i god dialog. Nelson Mandela sa: «Hvis du vil ha fred med din fiende, må du arbeide med ham. Da blir han din partner.» Mannen som gikk i dialog med de som hadde holdt ham fengslet i nesten tretti år, visste hva han snakket om.

Evne til å lytte

Når vi lar være å diskutere noe fordi vi er redde for konflikt, bidrar vi til å gjøre ytringsrommet rundt oss mindre og fratar våre meningsmotstandere mulighet for økt forståelse. Det er ikke bra hverken for oss eller samfunnet. Vi går glipp av muligheten til å utvide horisonten vår, og hindrer synspunkter fra å komme frem i offentligheten.

God dialog handler om evne til å lytte, stille gode spørsmål og snakke om det som er vanskelig. Det handler også om å invitere alle med i samtalen og skape rom for at alle kan få dele sine synspunkter og erfaringer.

Martti Ahtisaar som holder mini statue av seg selv
Photo: Cornelius Poppe / Nobel Peace Center

Dialog er altså en metode. Men det er også en innstilling. Da Martti Ahtisaari, den finske presidenten og fredsmekleren som ble tildelt Nobels fredspris i 2008, ledet fredsforhandlingene i Indonesia, spurte han partene: «Vil dere ha fred eller vil dere vinne krigen?» Dette spørsmålet er like relevant å stille seg når man går inn i en diskusjon med en meningsmotstander eller i en krangel med kjæresten: Vil vi vinne diskusjonen eller vil vi forsøke å forstå, og finne enigheten eller vinne kjærligheten? Lytter vi til det den andre har å si, eller er vi mest opptatt av å forberede en avfyring av et nytt argument?

Vi tror at alle kan ha noe å lære av fredsprisvinnernes metoder. Derfor har Nobels Fredssenter laget en liten bok om dialog, med åtte prinsipper illustrert med fredsprisvinnernes beste praksis. Boken kan kjøpes i vår butikk eller lastes ned gratis fra nettsidene våre. Vi har også laget et undervisningsopplegg i dialog som vi denne vinteren ruller ut til de som skal skape morgendagens debattklima: skoleelevene.

Sist, men ikke minst: 8. desember 2021 fikk Oslo et helt nytt landemerke som skal minne oss alle om hvor viktig det er å sette oss ned og snakke sammen – både med dem vi er enige og uenige med. Sammen med Snøhetta, Vestre og Hydro har vi laget en fredsbenk som er seks meter lang og formet slik at de som setter seg på den glir nærmere hverandre.

fredspris benken en kald vintermorgen
Foto: Bjørnar Øvrebø

Benken har fått navnet «The Best Weapon» etter et sitat av Nelson Mandela: «The Best Weapon is to sit down and talk». Fredsbenken skal stå foran Nobels Fredssenter – midt på Rådhusplassen. Vi håper den blir mye brukt og at vi alle kan la oss inspirere av fredsprisvinnerne til å bli litt flinkere til å skape trygge og fredelige relasjoner og diskusjoner.

Ikke alle kan skape fred mellom stridende parter eller få Nobels fredspris. Men vi kan alle bli flinkere til å møte folk rundt oss på en måte som bidrar til mer forståelse og mindre konflikt.