Er tilgivelse mulig?
Jeg har et ambivalent forhold til ordet «tilgivelse». Alt kan ikke tilgis. sa en bekjent forleden. Vi snakket om et arrangement Nobels Fredssenter skal ha om forsoning og tilgivelse rett før påske. Det er et forståelig utsagn, i hvert fall om man tenker at tilgivelse handler å unnskylde eller frita den andre fra ansvar. Men tilgivelse er noe annet. Tilgivelse er en frivillig, villet beslutning om å endre sin egen holdning til en urett ved å tenke annerledes. Det handler om å redusere sin egen negative adferd, sine negative følelser og tanker og gi plass til det positive i stedet.
Flere fredsprisvinnere gjennom tidene har vært opptatt av tilgivelse og forsoning. Den største tilgivelsens mester av dem alle er kanskje fredsprisvinneren fra 1984, erkebiskop Desmond Tutu, som ledet sannhets- og forsoningskommisjonen i Sør-Afrika. I sin bok Tilgivelse beskriver han det han kaller "fire steg mot fred med deg selv og fred i verden":
1. Fortelle sannheten.
Å fortelle sannheten vil være med på å gi styrke til den utsatte.
2. Sette ord på smerten.
Å skammeliggjøre smerte og late som den ikke eksisterer, gjør at smerten forblir i kroppen og hjertet.
3. Tilgi.
Å tilgi er et bevisst valg vi tar. Vi må erkjenne det medmenneskelige i oss selv og andre.
4. Fornye eller gi slipp på relasjonen.
Ved å fortelle sannheten, ordlegge følelsene, og til slutt tilgi, vil man kunne ta en beslutning om man vil fornye eller gi slipp på relasjonen.
"Å tilgi er ikke det samme som å glemme, det er faktisk å huske", sier Tutu. "Å huske, men ikke bruke retten til å slå tilbake. Det er muligheten til en ny begynnelse, spesielt hvis man ikke ønsker å gjenta det som er skjedd."
Tilgivelse er altså ikke det samme som toleranse, benådning eller unnskyldning. Det er heller ikke noe man gjør for den andre partens skyld – man gjør det for sin egen skyld.
Bra for helsa
Vi har alle noe vi bør tilgi andre eller oss selv for å ha gjort. Det trenger heller ikke å være noe som er gjort, men kanskje også noe vi ikke gjorde, ikke fikk til eller som ikke gikk slik vi ønsket.
"We don't forgive to help the other person. We don't forgive for others. We forgive for ourselves. "
Forskning viser at tilgivelse har en positiv effekt på fysisk og psykisk helse. Undersøkelser som er gjort blant studenter i USA viser at det å tilgi seg selv eller andre førte til både lavere blodtrykk og reduksjon av depresjon og selvmordstanker. Vi får det altså bedre selv hvis vi klarer å tilgi den som har gjort urett mot oss.
Historier om tilgivelse er sterke og gjør uutslettelig inntrykk på de fleste av oss. Harald Eia fortalte i Aftenposten nylig hvor dypt rørt han er av historien om Terje Vigen, som kommer hjem etter mange år og finner kona og datteren døde, men bestemmer seg for å legge hevnen bak seg og tilgi. "Ibsen trykker hardt på følelsesknappen når han lager en plutselig overgang fra hevn til tilgivelse", sa Eia til avisen.
Mistet barna i terror
30. mars trykker Nobels Fredssenter «hardt på følelsesknappen» når vi arrangerer en samtale mellom to fedre og en mor som har mistet sine barn i terror på to sider av en konflikt.
George Salines er faren til Lola, som var 28 år da hun ble skutt og drept i terrorangrepet mot konsertlokalet Bataclan i Paris i 2015. Azdyne Amimour er faren til 28 år gamle Samy Amimour, en av terroristene som skjøt og som selv ble skutt av politiet. De to fedrene har blitt venner og sammen jobber de for å bekjempe voldelig ekstremisme. I Oslo møter de moren til Maren Ueland, den 28 år gamle jenta som ble halshugd av IS-sympatisører da hun var på telt-tur i Atlasfjellene i Marokko. Irene Ueland ønsker å møte mødrene til de som drepte datteren hennes. For, som hun sier: "De mødrene har det nok også helt forferdelig. Hvis vi klarer å møtes og bygge en dialog kan vi sammen bidra til forsoning."
Hva kan vi lære av disse tre, som har opplevd alle foreldres største mareritt, nemlig å miste et barn? Vi kan lære at tilgivelse og forsoning er mulig, også etter ekstreme handlinger. Og at det gjør mennesker i stand til å gå videre i livet, i en retning som påvirker dem selv og verden rundt dem positivt.
Del: