Dårlig dialog skaper konflikt og brudd

To personer som sitter på fredsbenken utenfor Nobels Fredssenter en kald soloppgang
Foto: Bjørnar Øvrebø

Nesten halvparten av oss har mistet venner og familie som resultat av mangel på god dialog.

Vi har alle opplevd det i hverdagen: Hvordan en liten uenighet kan bli til en stor krangel fordi vi kommer skjevt ut når vi tar den opp. Eller hvordan et spørsmål er så vanskelig å ta opp at vi rett og slett lar være å snakke om det. For mange av oss får mangel på dialog store konsekvenser:

I en undersøkelse Nobels Fredssenter gjennomførte våren 2021, svarte nesten halvparten av de spurte at de har mistet venner og familie som resultat av mangel på god dialog. 64 prosent har opplevd at en uenighet utviklet seg til en konflikt. Undersøkelsen tyder også på at frykten for at en konflikt skal oppstå gjør at vi legger bånd på oss i diskusjoner med våre nærmeste. Hele seks av ti svarte at de har latt være å ta opp vanskelige temaer med noen nær seg, fordi det opplevdes som ubehagelig eller vanskelig.

Åtte tips for god dialog

«Funnene i undersøkelsen tyder på at folk har behov for bedre kunnskap om hvordan de skal snakke med sine nærmeste om vanskelige ting», sier markeds- og kommunikasjonssjef Kim Reksten Grønneberg ved Nobels Fredssenter.

«Faktisk svarer halvparten av de spurte at de ønsker seg tips for bedre dialog, og da er det naturlig å gå til noen av verdens fremste eksperter på emnet, nemlig fredsprisvinnerne».

Sammen med dialogekspert Chro Borhan har Nobels Fredssenter samlet åtte tips for god dialog fra vinnerne av Nobels fredspris. Boka «De som lytter, flytter verden» er ment som en håndbok for alle som ønsker bedre kunnskap om dialog og som trenger tips og råd om hvordan de skal kommunisere med sine nærmeste.

Vi må lære oss å beherske dialogen

«Jeg er ikke overrasket over at så mange lar være å ta opp vanskelige ting med venner og familie”, sier Chro Borhan. «Vi har rett og slett for dårlig kunnskap om hvordan man driver god dialog, og når det gjelder våre nærmeste er det også mer følelser involvert. Konkurransepregede debatter og diskusjoner, der målet er å vinne frem med sitt egen syn, er mye mer til stede i offentligheten enn dialogen er».

Samtidig som kunnskapen om dialog er for dårlig, er behovet for den blitt større, mener Borhan. Vi lever i et pluralistisk samfunn der stadig flere deltar i den offentlige diskusjonen. Hvis vi skal klare å løse de utfordringene samfunnet står overfor er vi nødt til å lære oss å beherske dialogen, mener hun. 

«Egentlig burde vi ikke være redde for konflikter: Gjennom gode dialoger med folk vi er uenige med kan vi bidra til å skape gjensidig forståelse, respekt og positiv endring.»

Om undersøkelsen:

Undersøkelsen er gjennomført av analyseinstituttet YouGov på oppdrag fra Nobels Fredssenter. Det ble i perioden 12-22 mars gjennomført til sammen 1023 intervjuer med personer over 16 år i Oslo og de omliggende kommunene.