Kan kattekort redde verden?
Om vi skal fortelle historien om hvordan vi, et lite museum i Oslo, endte opp med å sende totusen postkort med tegninger av katter til (et fengsel i) Belarus, må vi spole tiden tilbake til oktober 2022. Da hadde det nettopp blitt kjent at den fengslede menneskerettighetsforkjemperen Ales Bjaljatski fra Belarus ble tildelt Nobels fredspris. Ales mottok prisen sammen med de to menneskerettighetsorganisasjonene Memorial og Center for Civil Liberties (CCL) fra henholdsvis Russland og Ukraina.
På Nobels fredssenter var vi, tradisjonen tro, i gang med å lage en utstilling om årets fredsprisvinnere. Vi hadde ambisjoner om å lage en utstilling som skulle gi håp og inspirere våre besøkende til å engasjere seg.
Å INSPIRERE I MØRKET
Hvordan skulle vi klare å skape håp og inspirasjon når bakteppet var krig, knebling av ytringsfriheten og attpå til en fredsprisvinner som var fengslet for å ha stått opp for menneskerettighetene i landet sitt?
Med Russlands fullskala-invasjon av Ukraina bare noen måneder tidligere, føltes det viktigere enn noen gang at vi engasjerte publikum om noe som faktisk nyttet.
Ideen om en postkort-kampanje kom ganske raskt etter samtaler med menneskerettighetseksperter og representanter fra fredsprisvinnerne selv. Støtte til politiske fanger er en viktig del av menneskerettighetsorganisasjonenes arbeid og kan i mange tilfeller være til nytte. Bare i Belarus er det over 1400 mennesker som sitter fengslet for sin politiske overbevisning. En av disse fangene er fredsprisvinner Ales Bjaljatski. Forsøkt kneblet og fengslet for å ha stått opp mot makta.
Etter å ha snakket med Ales sine kollegaer og venner ble vi ganske sikre på at en kampanje hvor publikum fikk sende en hilsen til fengselet, var det rette grepet. Vi fikk vite at han satt fengslet i en mørk, fuktig og grå fengselscelle i Minsk, uten lov og dom. Noe av det som gav han håp og lys i tilværelsen var det å motta brev fra utsiden. For det skrevne ord hadde alltid vært viktig for Ales. Han kjempet for det belarussiske språket og hadde selv vært skribent for flere litterære undergrunnsmagasiner i ungdommen.
Ales Bjaljatski er en forfatter og menneskerettighetsaktivist fra Belarus. Bjaljatski kjemper for belarusisk språk, identitet og kultur, og var aktiv i demokratibevegelsen som vokste fram i Belarus på 1980-tallet. Han er grunnlegger av den belarusiske menneskerettighetsorganisasjonen Vjasna. I dag sitter han fengslet for annen gang, og er en av over 1400 politiske fanger i Belarus.
I MØRKET ER ALLE KATTER GRÅ
Den neste utfordringen som meldte seg var hvordan vi skulle klare å engasjere museums-publikummet nok til at de ville sende et postkort til en relativt ukjent mann, i et land de færreste kan noe særlig om?
For oss var svaret at vi ville gjøre det nært, personlig og menneskelig. Vi ville la publikum bli kjent med Ales, slik vi gjennom de siste ukene hadde blitt. Vi ville løfte frem det personlige og la publikum møte han gjennom bilder, video og et personlig brev han hadde skrevet fra fengsel. Vi ønsket at de skulle bli kjent med den modige Ales, mannen som hadde ofret hele sitt liv og risikert alt for landet sitt. Samtidig som de ble kjent med den menneskelige Ales, full av varme, medmenneskelighet, som elsket hagen sin, katten sin og kona si.
Og selv om temaet var blytungt, var det allikevel noe med Ales som ikke var det. Selv om situasjonen han befant seg i for de fleste ville virket håpløs, var han full av humor og interesse for andre menneskers dagligliv og sysler.
Brev fra Ales til Ane Tusvik Bonde. Familien har vært brevvenner i mange år.
Opptak av arrangementet "hva er greia med Belarus"
DET UNIVERSELLE SPRÅKET ER KATTER
En av historiene som vi aldri klarte å glemme var hvilke betydning brev og kort hadde for å sette farge på den (ikke-metaforiske) grå tilværelsen i de belarusiske fengslene. Post fylt med tegninger, farger og klistremerker hadde fungert som dekorasjoner på de ellers nedstrippede og triste betongveggene. For mange fanger var dette de eneste fargene de fikk se mens de satt fengslet.
Da vi skulle utforme kortene ble det derfor viktig for oss at kortene virkelig kunne være med på å sette farge på tilværelsen. Vi ville derfor dekorere kortene med det vi visste Ales likte best, nemlig katter og blomster. Vi ville også at kortene skulle speile noe av Ales sin personlighet for publikum. Slik at når de skulle velge ut hvilket kort de ville skrive til Ales, så ble de litt bedre kjent med han. Det ble derfor viktig for oss at kortene hadde noe av varmen, håpet, humoren og menneskeligheten til Ales.
Ikke minst var det viktig å vise at selv om fredsprisvinnere, belarusere og politiske fanger kan virke fremmed, så er de også mennesker som liker helt vanlige ting. Noe så universelt som katter. Hvem liker ikke katter?
Siden utstillingen skulle åpne like før jul, bestemte vi oss for å tegne et julemotiv. Vi ville få publikum til å tenke på at Ales måtte tilbringe julen i fengsel
“Grumpy Cat” inspirert av katten med den sure minen som ble et internettfenomen. Vi ville at katten skulle både spille på humor, men også at vi er ganske sure for at Ales sitter i fengsel.
Common Flax, eller Linblomst, er nasjonalblomsten i Belarus. Linblomsten er et gammelt belarusisk symbol for deres uavhengighet. Linblomsten kjent som en hardførplante, som kan klare seg nesten uten vann eller næring.
Ales Elsker katter. Her en liten kolasje av ulike kattemønstre med en harmonisk lillafarge som kan gi farge til fengselscellen hans.
BREV SOM AKSJONSFORM
Å sende et postkort til en politisk fange høres kanskje både banalt og naivt ut. Hvor mye har egentlig et slikt brev å si? Har det i det hele tatt noen funksjon eller nytte?
Brevkampanjer er en av de mest vanlige aksjonsformene for menneskerettighetsorganisasjoner. Amnesty Internasjonal (som forøvrig vant fredsprisen i 1977) har gjennom en årrekke gjennomført brev og postkortkampanjer for politiske fanger verden over. Og det nytter. Når det kommer tusener av brev for en sak, kan det være vanskelig å ignorere for selv de mest brutale regimer. I ett av tre tilfeller har faktisk kampanjene hatt noe å si for sakene og mange har opplevd å få mildere straffer, at saken har blitt prøvd på nytt og i noen tilfeller også løslatelse.
En skal heller ikke undervurdere hvor mye personlig støtte kan bety. Bare det å vite at man ikke er glemt og at verden der ute tenker på deg, det kan være en sterk motivasjon. Flere av de politiske fangene har fortalt om hvordan brevene de mottok i fengsel var det eneste som holdt dem oppe og gav dem motivasjon til ikke å gi opp.
Den belarusiske menneskerettighetsorganisasjonen Vjasna (som Ales i sin tid var med å starte) kan fortelle oss at de ikke alltid kan vite om brevene som sendes kommer frem til fangene. Derfor er en viktig del av en slik kampanje å scanne kortene, slik at man både dokumenterer hva som er skrevet og sendt i tilfelle en sensur, men også for at fangen skal kunne lese alle brevene når han kommer ut.
Selv om vi ikke kunne være sikre på at kortene våre skulle nå helt inn til Ales, vil de allikevel være med på å legge press på myndighetene og forteller dem at verdenssamfunnet følger med. I tillegg kunne Vjasna fortelle oss at det i belarusiske fengsler er et krav om å loggføre og registrere all post som kommer inn.
- Og vi så for oss en streng, snauklippet fangevokter med et bistert uttrykk som satt der et sted i Belarus og talte og noterte antall kort med tullete katter og lilla blomster. 34 kort av katt med hatt.. 54 kort med sure katter… 23 lilla kornblomster..
UTSTILLINGEN ÅPNER
Da vi åpnet fredsprisutstillingen 2022, hadde kattekort-kampanjen fått en prominent plass i hjertet av utstillingen. Kortene skulle også få sine «fifteen minutes of fame».
Under den offisielle åpningen 11. desember 2022 kunne man spotte både fredsprisvinnerne, ordføreren, lederen av Nobelkomiteen og en norsk influenser skrive kort til Ales. I tillegg fikk kortene seg noen sekunder på Dagsrevyen og ble snakket om i podcasten «Tusvik & Tønne»
Enda viktigere var det at vi etter åpningsdagen kunne se hvordan våre besøkende satte seg ved bordet og skrev på kortene. Noen av hilsenene var morsomme, noen var støttende, noen var rørende og andre var hjerteskjærende. Ekstra rørende var det å se barn og ungdom ivrig tegne sine egne katter og skrive støtterklæringer.
Responsen var større enn vi kunne håpet på.
Vi hadde klart å engasjere!
I løpet av noen måneder ble det skrevet over 2000 kattekort. Vi pakket dem i esker og sendte dem til Belarus. Og håpet at brevene skulle nå Ales.
Fredsprisvinner Denis Mukwege
Fredsprisvinner Oleksandra Matviichuk
Sigrid Bonde Tusvik og Ane Tusvik Bonde
Berit Reiss-Andresen, Leder av Nobelkomiteen
SÅ, KAN KATTEKORT REDDE VERDEN?
For å svare på spørsmålet om postkort med katter og blomster kan redde verden: Det korte svaret er nei.
Dessverre klarte hverken oppmerksomheten rundt fredsprisen i 2022 eller postkortkampanjen å få Ales ut av fengsel. Vi er ikke en gang sikre på om kortene noen gang kom frem.
For Ales er situasjonen ganske dyster. I mars i fjor mottok han en dom på ti års fengsel for smugling og finansiering av "grove overtredelser av offentlig orden". Uttalelse fra Nobelkomitteen.
Etter dommen ble han sendt for å sone i en straffekoloni i byen Horki i det østlige Belarus. Fengselet er beryktet for sine dårlige soningsforhold og mishandling av innsatte. Fengselsmyndighetene holder bevisst tilbake informasjon om Ales, og vi vet ikke mye om hvilke forhold han sitter under. Det vi vet, er at han jevnlig blir plassert i straffeanstalter i fengselet, der han verken får lese, skrive eller ha tilgang på frisk luft eller fysisk aktivitet.
Han har brev og besøksforbud, som innebærer at han ikke får tilgang på advokat, eller ta i mot telefonsamtaler, pakker, inkludert de som inneholder livsnødvendige medisiner, eller kort med katter på.
Selv om ikke kampanjen vår førte til noen endring i Ales sine fengselsopphold, så betyr det ikke at det ikke nytter. Selv om kattekortkampanjen er over, vil vi fortsette å minne verden på Ales Bjaljatski og vil oppfordre resten av verden til å gjøre det samme.
Det du kan gjøre er å fortsette å sende brev og kort til Ales i fengsel. Dekorer dem gjerne med klistremerker, tegninger av katter, blomster og ting som kan sette farge på tilværelsen. Selv om de ikke skulle nå Ales, kan de fortsette å legge press på myndighetene. Vi må ikke la de tro han er glemt.
Oppdatert adresse til Ales og de andre politiske fangene fra Vjasna finner du på denne siden
Brev til Ales fra Marianne Borgen
Brev til Ales fra Nobelkomite leder Berit Reiss-Andersen
Brev til Ales fra Sigrid Bonde Tusvik
Del: