Nobels Fredssenter presenterer fredsprisvinnerne og deres arbeid og historien om Alfred Nobel. Senteret er en arena for debatt og refleksjon om aktuelle temaer som krig, fred og konfliktløsning

Nobels Fredssenter

Nobel Skole

«…verden lider uendelig nød, og tusener sulter ihjel hver eneste dag, og ingen gjør noe ordentlig for å hjelpe […] No'e må nu gjøres, og no'e alvorlig og helt, og ikke bare snakk, snakk, snakk.»

Fridtjof Nansen, brev til Sigrun Munthe, 1919

I 2022 er det hundre år siden Fridtjof Nansen mottok Nobels fredspris. Hans arbeid for hjemsendelse av krigsfanger, innsatsen mot hungersnøden i Russland, engasjementet for flyktninger, og ikke minst hans innstendige appell om nestekjærlighet som en motiverende kraft i politikken hadde gjort ham fortjent til fredsprisen.

Nestekjærlighet i praksis

For Nansen var svaret enkelt: Når noen lider nød – da hjelper man.

Fridtjof Nansen (1861–1930) er en av Norges mest berømte personligheter gjennom tidene. Ekspedisjonene på ski over Grønland og mot Nordpolen ga ham status som helt og en unik posisjon i det offentlige Norge. Etter første verdenskrig engasjerte Nansen seg i internasjonalt humanitært og fredsskapende samarbeid.

I 1920 var Nansen en av pådriverne for opprettelsen av Folkeforbundet, en forløper til FN. Folkeforbundet skulle arbeide for fredelige løsninger på konflikter mellom stater. Nansen ble Folkeforbundets første Høykommissær for flyktninger, og arbeidet hans la grunnlaget for moderne flyktninglovgiving.

«Ingen realpolitikk i et sivilisert samfunn er tenkelig uten på grunnlag av nestekjærlighet, gjensidighet, hjelpsomhet, tillit,» skrev han i 1922. 

Krigsfangene

Hvordan få repatriert 450000 mennesker?

Hungersnøden 

Nansens ledet det europeiske hjelpearbeidet

Hungersnøden

Flyktningene

Nansen var Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger

Hva var det Nansen så i Europa etter første verdenskrig, og hva gjorde han for å hjelpe?

I dag fører FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) arven etter Nansen videre.

100 millioner mennesker i verden er på flukt i dag. De er migranter, flyktninger, statsløse og internt fordrevne som flykter fra krig, sult og overgrep.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ble selv tildelt Nobels fredspris i 1954 og 1981. Organisasjonen leder og samordner den internasjonale innsatsen for å beskytte flyktninger. UNHCR deler årlig ut en internasjonal pris oppkalt etter Fridtjof Nansen.

Nansenprisen 2022: Dr. Angela Merkel

Nansenprisens globale og regionale prisvinnere 2022

Hvem vant i år?

Nansenprisen 2021: Organisasjonen Jeel Albena ved Armeen Jubran 

Konflikten i Jemen: En menneskeskapt katastrofe 

Nansenprisen 2021

Organisasjonen Jeel Albena ved Armeen Jubran

Nansenprisen 2019: Azizbek Ashurov

Statsløshet: Et liv uten rettigheter 

Nansenprisen 2019

Azizbek Ashurov

Nansenprisen 2018: Dr. Evan Atar Adaha

Sør-Sudan: Når hjelperne blir mål i krig 

Nansenprisen 2018

Evan Atar Adaha

Nansenprisen 2016: Efi Latsoudi og Hellenic Rescue Team / Konstantinos Mitragas 

Lesvos 2015: Flukten over havet  

Nansenprisen 2016

Efi Latsoudi og Hellenic Rescue Team / Konstantinos Mitragas 

Nansenprisen 2013: Angélique Namaika 

DR Kongo: Når kvinner og barn betaler prisen 

Nansenprisen 2013

Angélique Namaika

Fem Nansenprisvinnere fra de siste 10 årene

Hvem hjelper mennesker på flukt i dag?

Nansen og fredsprisen

Nansen og Nobels fredspris 1922

Jeg vil gjerne bidra, men jeg vet ikke hvordan

Jeg vil gjerne dele ideene mine

nansen-prod

NESTEKJÆRLIGHET&NESTE|KJÆRLIGHET I PRAKSIS

I 2022 er det hundre år siden Fridtjof Nansen mottok Nobels fredspris for sin humanitære innsats etter første verdenskrig. Hvorfor fikk Nansen Nobels fredspris, og hvem fører hans humanitære arv videre i dag?