«…verden lider uendelig nød, og tusener sulter ihjel hver eneste dag, og ingen gjør noe ordentlig for å hjelpe […] No'e må nu gjøres, og no'e alvorlig og helt, og ikke bare snakk, snakk, snakk.»

Fridtjof Nansen, brev til Sigrun Munthe, 1919

Se alle digitale utstillinger

Nestekjærlighet i praksis

ARVEN ETTER FRIDTJOF NANSEN

Velkomsten på jernbanestasjonen i Kharkiv, for Fridtjof Nansen som skal besøke Nansenmisjonen.

Foto: Velkomsten på jernbanestasjonen i Kharkiv, for Fridtjof Nansen som skal besøke Nansenmisjonen. Nasjonalbiblioteket, 6d180.

ARVEN ETTER FRIDTJOF NANSEN

I 2022 er det hundre år siden Fridtjof Nansen mottok Nobels fredspris. Hans arbeid for hjemsendelse av krigsfanger, innsatsen mot hungersnøden i Russland, engasjementet for flyktninger, og ikke minst hans innstendige appell om nestekjærlighet som en motiverende kraft i politikken hadde gjort ham fortjent til fredsprisen.

For Nansen var svaret enkelt: Når noen lider nød – da hjelper man.

Sultende mennesker fra en leir i Samara (Kujbysjev) varmer seg ved bålet etter en regnskur

Foto: Sultende mennesker fra en leir i Samara (Kujbysjev) varmer seg ved bålet etter en regnskur, 1921. Nasjonalbiblioteket, 6a100.

Fridtjof Nansen (1861–1930) er en av Norges mest berømte personligheter gjennom tidene. Ekspedisjonene på ski over Grønland og mot Nordpolen ga ham status som helt og en unik posisjon i det offentlige Norge. Etter første verdenskrig engasjerte Nansen seg i internasjonalt humanitært og fredsskapende samarbeid.

I 1920 var Nansen en av pådriverne for opprettelsen av Folkeforbundet, en forløper til FN. Folkeforbundet skulle arbeide for fredelige løsninger på konflikter mellom stater. Nansen ble Folkeforbundets første Høykommissær for flyktninger, og arbeidet hans la grunnlaget for moderne flyktninglovgiving.

«Ingen realpolitikk i et sivilisert samfunn er tenkelig uten på grunnlag av nestekjærlighet, gjensidighet, hjelpsomhet, tillit,» skrev han i 1922.

Små barn utenfor telt på Ivangorod festning, Røde Kors sin stasjon for repatriering av krigsfanger og familie.

Foto: Etterkrigstiden - Narva, Ivangorod festning. Røde Kors sin stasjon for russiske krigsfanger repatriert fra Tyskland og tyske fanger som kommer fra Russland. ICRC Archives, V-P-HIST-03061-35.

Hva var det Nansen så i Europa etter første verdenskrig, og hva gjorde han for å hjelpe?

I dag fører FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) arven etter Nansen videre.

100 millioner mennesker i verden er på flukt i dag. De er migranter, flyktninger, statsløse og internt fordrevne som flykter fra krig, sult og overgrep.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ble selv tildelt Nobels fredspris i 1954 og 1981. Organisasjonen leder og samordner den internasjonale innsatsen for å beskytte flyktninger. UNHCR deler årlig ut en internasjonal pris oppkalt etter Fridtjof Nansen.

Oversiktsbilde av flyktningeleir.

Foto: Sahel (Mali). © Nacer Talel / Anadolu Agency / Getty Images.

Hvem hjelper mennesker på flukt i dag?

Fem Nansenprisvinnere fra de siste 10 årene

“We don’t give up, we still have hope.”

Evan Atar Adaha, vinner av Nansenprisen 2018

HVORDAN KAN DU BIDRA TIL Å HJELPE MENNESKER PÅ FLUKT?