Nobels Fredssenter presenterer fredsprisvinnerne og deres arbeid og historien om Alfred Nobel. Senteret er en arena for debatt og refleksjon om aktuelle temaer som krig, fred og konfliktløsning

Nobels Fredssenter

Nobel Skole

Ales Bjaljatski er en forfatter og menneskerettighetsaktivist fra Belarus. Bjaljatski kjemper for belarusisk språk, identitet og kultur, og var aktiv i demokratibevegelsen som vokste fram i Belarus på 1980-tallet. Han er grunnlegger av den belarusiske menneskerettighetsorganisasjonen Vjasna. I dag sitter han fengslet for annen gang, og er en av over 1400 politiske fanger i Belarus. 

NOBODY PLANS TO GIVE UP

Center for Civil Liberties er en ukrainsk menneskerettsorganisasjon grunnlagt i Kyiv i 2007. Organisasjonen har som mål å fremme demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd. De koordinerer kampanjer, driver opplysningsarbeid, og jobber opp mot egne myndigheter for å videreutvikle Ukraina som demokrati og rettsstat.

Memorial er en av Russlands eldste og mest profilerte menneskerettsorganisasjoner. Organisasjonen startet opp i 1987 med blant annet fredsprisvinner Andrej Sakharov som en av grunnleggerne. Memorial har både et menneskerettighetssenter og et historisk arkiv over undertrykkelse i Sovjetunionen.

Nobels fredspris er i 2022 tildelt menneskerettsforkjemperen Ales Bjaljatski fra Belarus, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties.

Årets fredsprisvinnere kjemper en utrettelig kamp for demokrati og menneskerettigheter i Belarus, Russland og Ukraina. Vinnerne er fra tre ulike land og står i tre unike og utfordrende situasjoner. Etter Russlands invasjon av Ukraina har menneskerettighetsorganisasjonenes arbeid blitt enda vanskeligere — og enda viktigere.

Årets fredsprisutstilling viser hvordan sivilsamfunnet er en viktig stemme for maktkritikk og en motvekt til antidemokratiske strømninger. Utstillingen forteller om de tre fredsprisvinnerne og deres arbeid.

I samarbeid med fotobyrået Magnum viser utstillingen også bilder fra sivile protester de siste årene. Over hele verden går folk sammen for å stå opp for sine rettigheter og markere uenighet med myndighetene.

Den Norske Nobelkomite har besluttet at Nobels Fredspris for 2022 skal gå til én person og to organisasjoner.

Prisvinnerne representerer sivilsamfunnet i sine hjemland. De har i mange år stått opp for retten til maktkritikk og grunnleggende rettigheter for borgerne. De har gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk. Til sammen viser de sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati.

Årets fredspris går til menneskerettsforkjemperen Ales Bialiatski fra Belarus, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties.

Ales Bialiatski var en av initiativtakerne til den demokratibevegelsen som oppsto i Belarus på midten av 1980-tallet. Han har viet sitt liv til arbeidet for demokrati og en fredelig utvikling i sitt hjemland, bl.a. ved å stifte organisasjonen Viasna (Vår) i 1996. Bakgrunnen var de omstridte grunnlovsendringene som ga presidenten diktatoriske fullmakter, og som utløste omfattende demonstrasjoner. Viasna ga støtte til de fengslede demonstrantene og deres familier. I årene som fulgte utviklet Viasna seg til å bli en bredt anlagt menneskerettighetsorganisasjon som dokumenterte og protesterte mot myndighetenes bruk av tortur mot politiske fanger.

Makthaverne har gjentatte ganger forsøkt å bringe Ales Bialiatski til taushet. Han var fengslet fra 2011 til 2014. Etter omfattende demonstrasjoner mot regimet i 2020 ble han påny arrestert. Han sitter fortsatt fengslet uten dom. Til tross for enorme personlige belastninger har Bialiatski ikke veket en tomme i sin kamp for menneskerettigheter og demokrati i Belarus.

Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial ble grunnlagt i 1987 av menneskerettighetsaktivister i det tidligere Sovjetunionen som ville forhindre at ofrene for kommunistregimets undertrykkelse ble glemt. Fredsprisvinner Andrej Sakharov og menneskerettighetsforkjemper Svetlana Gannusjkina var blant grunnleggerne. Memorial bygger på en forståelse av at et oppgjør med fortidens forbrytelser er nødvendig for å forebygge nye.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd utviklet Memorial seg til å bli den største menneskerettighetsorganisasjonen i Russland. I tillegg til å etablere et dokumentasjonssenter over Stalin-tidens ofre, samlet og systematiserte Memorial informasjon om politisk undertrykkelse og brudd på menneskerettigheter i Russland. Memorial ble den mest autoritative kilde for informasjon om politiske fanger i russiske fengsler. Organisasjonen har samtidig stått i fremste rekke i kampen mot militarisme, for menneskerettigheter og et rettsbasert styresett.

Der sivilsamfunnet må vike for autokrati og diktatur, er freden ofte det neste offer. Under Tsjetsjenia-krigene samlet og verifiserte Memorial informasjon om overgrep og krigsforbrytelser begått av russiske og pro-russiske styrker mot sivilbefolkningen. Lederen for Memorials avdeling i Tsjetsjenia, Natalja Estemirova, ble i 2009 drept som følge av dette arbeidet.

Sivilsamfunnsaktører i Russland har i en årrekke blitt utsatt for trusler, fengsling, forsvinning og drap. Som et ledd i myndighetenes trakassering av Memorial ble organisasjonen tidlig stemplet som «utenlandsk agent». I desember 2021 bestemte myndighetene at Memorial skulle oppløses ved tvang og dokumentasjonssenteret stenges for godt. Stengningene trådte i kraft de neste månedene, men menneskene bak Memorial lar seg ikke stenge ned. I en kommentar til tvangsoppløsningen uttalte styreleder Jan Ratsjinskij: «Ingen planlegger å gi opp.»

The Center for Civil Liberties ble grunnlagt i Kyiv i 2007 med det formål å arbeide for menneskerettigheter og demokrati i Ukraina. Senteret har gått i bresjen for å styrke det ukrainske sivilsamfunnet og legge press på myndighetene for å gjøre Ukraina til et fullverdig demokrati. For å utvikle Ukraina som rettsstat, har senteret blant annet vært en pådriver for at Ukraina skal slutte seg til Den internasjonale straffedomstolen.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har Center for Civil Liberties engasjert seg i arbeidet med å kartlegge og dokumentere russiske krigsforbrytelser mot den ukrainske sivilbefolkningen. Sammen med internasjonale samarbeidspartnere gjør senteret en banebrytende innsats med sikte på å kunne stille de skyldige til ansvar for sine forbrytelser.

Med årets fredspris til Ales Bialiatski, Memorial og Center for Civil Liberties ønsker Den Norske Nobelkomite å hedre tre fremragende forkjempere for menneskerettigheter, demokrati og fredelig sameksistens i nabolandene Belarus, Russland og Ukraina. Gjennom sin konsekvente støtte til humanistiske verdier, antimilitarisme og rettslige prinsipper har årets prisvinnere revitalisert og hedret Alfred Nobels visjon om fred og folkenes forbrødring – en visjon vår verden trenger mer enn noensinne.

Se hele kunngjøringen av Nobels fredspris 2022 her  +

HVA GJØR EN MENNESKERETTIGHETS|ORGANISASJON?

HVA GJØR MENNESKERETTIGHETS|ORGANISASJONENE?

Hva betyr det å kjempe for menneskers rettigheter? Over hele verden arbeider aktivister for å forsvare frihet og verdighet, og for å styrke demokrati og fred.

Årets fredsprisvinnere kommer fra land med forskjellige styre­former. Ukraina er et demokrati, og Center for Civil Liberties støtter opp om dette. Senteret organiserer frivillige som passer på demonstranter. I gule vester passer frivillige på at befolk­ningen kan uttrykke sine meninger og kritisere myndighetene.

Ales Bjaljatskis hjemland Belarus er i praksis ansett som et diktatur. Til valget i Belarus i 2020 organiserte organisasjonen Vjasna frivillige valgobservatører. Flere hundre hadde lyst til å hjelpe til. Vjasna fikk til slutt lov til å utplassere 100 frivillige. Valgresultatet gikk i den sittende regjeringens favør, selv om flere kilder hevder at motkandidaten Svjatlana Tsikhanowskaja fikk flest stemmer.

Menneskerettighetsforkjempere overvåker situasjoner i hele verden. Arbeidet utføres av advokater, aktivister, journalister og frivillige. Dette menneskerettighetsarbeidet blir til metervis med rapporter. Funnene bruker de til å påvirke myndigheter og informere det internasjonale samfunnet. 

Memorials menneskerettighetssenter og Center for Civil Liberties har begge overvåket russiske krigsoperasjoner og overgrep mot sivilbefolkningen i flere land. I tillegg til å overvåke Russlands krigføring, arbeider Center for Civil Liberties for å styrke demokratiet i Ukraina. De krever at landet slutter seg til internasjonale konvensjoner og følger internasjonale forpliktelser. Blant annet arbeider de for at Ukraina skal slutte seg til Den internasjonale straffe­domstolen i Haag.

Ales Bjaljatskis organisasjon Vjasna rapporterer om situasjonen for politiske fanger i Belarus, om systematiske brudd på ytringsfriheten, og om dødsstraff og tortur.

Menneskerettighetsforkjempere legger ofte til rette for at andre skal kunne uttrykke seg. Samtidig er de selv aktivister og organiserer kampanjer for å presse myndighetene når de må.

DEMONSTRASJONER FOR SELVSTENDIGHET

Se bildefortellingen om menneskerettighetsforkjemperen som ble fredsprisvinner 

HISTORIEN OM ALES BJALJATSKI 

EN MENNESKERETTIGHETSFORKJEMPER BLIR TIL

Å dokumentere maktmisbruk gjør samfunnet i stand til å søke rettferdighet for ofrene, stille overgriperne til ansvar, og hindre nye overgrep i fremtiden.

Center for Civil Liberties dokumenterer de pågående krigs­forbrytelsene og overgrepene mot sivilbefolkningen i Ukraina. Sammen med andre ukrainske organisasjoner og internasjonale samarbeidspartnere samler de inn bevis­materiale fra hele landet. Initiativet kalles Tribunal for Putin. Så lenge makthavere og militære ledere kan utøve vold uten konsekvenser, mener Center for Civil Liberties at de ikke vil stoppe. Derfor må de som bryter folkeretten i strid stilles til ansvar.

Oleksandra Matvijtsjuk, leder for Center for Civil Liberties, snakker om krigsforbrytelser i Ukraina.

Se videoen hvor Center for Civil Liberties snakker om Tribunal for Putin +

Memorial begynte som et nettverk av frivillige med et ønske om å bevare minnene om historiske overgrep begått i Sovjetunionen. Da landet gradvis ble mer åpent  på slutten av 1980-­tallet, fikk befolkningen mer kunnskap om overgrepene som ble begått under Sovjet­unionen. Grunnleggerne av Memorial ønsket å etablere et forskningssenter rettet mot Sovjetunionens mørklagte historie. De ville etablere minnesmerker for ofrene.

Se pressekonferansen Memorial holdt i forbindelse med nedstengingen +

Fra rettssakene

Fortalt i bilder og video

HISTORIEN OM MEMORIAL

FRA MINNESTEINER TIL MENNESKERETTIGHETER

Informasjonsarbeid og utdanning er viktige ledd i menneskerettighets|arbeid. Kunnskap om grunnleggende rettigheter gjør samfunnet mer motstandsdyktig mot maktovergrep.

For Ales Bjaljatski har det skrevne ord alltid vært en måte å yte politisk motstand på. Slik kan han spre informasjon om menneskerettighetsbrudd og overgrep. Her er Bjaljatski på gaten og deler ut kampanjeaviser mot dødsstraff.

Tre avisforsider fra den regimekritiske avisen «Retten til frihet» som Ales var med å starte.

1. Fjerde utgave 1998: Bilde fra en rettssak, med overskriften «Vår tids helter», om aktivistene som er villige til å risikere fengsel for det de tror på. 

2. Femte utgave 1998: Karikatur av en bøddel som maler over det rød-hvite flagget, som symboliserer belarusisk identitet og motstand mot den sittende regjeringen. 3. Syvende utgave 1998: Forsiden viser en karikatur av den sittende presidenten Aljaksandr Lukasjenka, med overskriften «Ikke kritiser presidenten, han styrer som han kan …»

En viktig funksjon for menneskerettighetsorganisasjonene er å fungere som møteplasser. Alt fra sosiale begivenheter, opplæring i menneskerettigheter, konferanser, planlegging av aksjoner, filmvisninger, historiske vandringer, foredrag og samtalegrupper arrangeres i regi av organisasjonene.

I Ukraina er demokratiopplæring en del av skolesystemet. I samfunn der menneskerettigheter ikke er en del av grunnskolepensum, som i Belarus og Russland, står sivilsamfunnet for menneskerettighetsopplæringen. På den måten får befolkningen, og spesielt de unge, kunnskap om sine rettigheter og hvordan de kan forsvare dem i framtiden.

For fredsprisvinnerne er formidling mer enn ord. Organisasjonene bruker tegninger og visuelt materiale i arbeidet. De samarbeider tett med tegnere, og bruker materialet både som kampanjemateriell og som informasjon i sosiale medier.

For fredsprisvinnerne er formidling mer enn ord. Organisasjonene bruker tegninger og visuelt materiale i arbeidet.

Instagram-innlegg, 21. februar 2020. Organisasjonen Ozon publiserte en 50 sider lang rapport om ulovlig politivold i Ukraina fra perioden 2004-2018. 

Instagram-innlegg, 17. april 2020. På grunn av korona-pandemien endret ukrainske lover seg raskt. Organisasjonen Ozon deler informasjon om hvordan politiet har misbrukt disse lovene.

Instagram-innlegg, 28. mars 2020. Organisasjonen Ozon oppfordrer sivile til å dokumentere bevis på maktmisbruk, for eksempel uberettiget fengsling uten av noen lov har blitt brutt.

Instagram-innlegg, 26. september 2022. Bildet er et symbol på hvordan myndighetene stempler folk som opposisjonelle. Rødt og hvitt er fargene til demokratibevegelsen i Belarus.

Instagram-innlegg, 17. februar 2022. Informasjon om direktesending der uavhengige journalister forteller om det viktige arbeidet i Memorial etter organisasjonen ble beordret stengt.

Instagram-innlegg, 28. desember 2021. Da Memorial ble beordret stengt. Organisasjonen ga likevel ikke opp, og anket saken til Moskva byrett.

Instagram-innlegg, 11. mars 2022. Memorial kritiserer det russiske utenriksdepartementets beslutning om å trekke seg fra Europarådet.

Instagram-innlegg, 14. oktober 2022. Innlegget forteller om en dagbok skrevet mellom oktober 1941 og 1943.

Instagram-innlegg, 14. oktober 2022. Side fra dagbok datert 17. august 1942: "I dag utførte jeg min den første revolusjonære handlingen i mitt liv: Jeg støttet de antifascistiske proklamasjonene".

Instagram-innlegg, 14. oktober 2022. Side fra dagbok datert 17. november 1941, om sultkatastrofen under andre verdenskrig: "Jeg tenkte på å begå selvmord og dermed frigjøre familien min fra en munn å mette". 

Instagram-innlegg, 3. august 2022. Illustrasjon av Lily Matveeva i forbindelse med minnedagen for den store terroren i Sovjetunionen, 5. august. På denne dagen i 1937 startet straffekampanjen ved ordre 00447: "Å undertrykke kriminelle og andre antisovjetiske elementer".

Instagram-innlegg, 19. april 2022. Memorial deler utdrag fra Irina Khoroshunovas dagbok fra 2. verdenskrig: "Det er som om alt fredelig aldri har eksistert". 

Instagram-innlegg, 6. oktober 2022. Memorial oppfordrer tilhengere til å møte opp og vise solidaritet på høringen om statens ønske om å beslaglegge Memorials kontorlokaler. 

Instagram-innlegg, 14. oktober 2022. Side i dagbok datert 9. november 1941: "Noen mennesker har sluppet unna sultfølelsen". 

Instagram-innlegg, 9. mai 2022. Hvert år i slutten av april kårer Memorial vinneren av skolekonkurransen "Man in History", hvor tenåringer oppfordres til å utforske historien til sine slektninger, forfedre og om byene deres, for å forstå hvordan det tjuende århundret var i Russland. Konkurransen i 2022 ble avlyst da Memorial ble beordret stengt.

Instagram-innlegg. 22. februar 2022. Memorial inviterer til pressekonferanse om ankesaken mot stengingen av organisasjonen.

Instagram-innlegg, 5. april 2022. Nedstengingen av menneskerettighetssenteret Memorial kunngjøres. 

Facebook-innlegg, 24. august 2022. "Tribunal for Putin" dokumenterer krigsforbrytelser begått i krigen i Ukraina. Initiativet samarbeider med FN, Europarådet, EU, OSSE og straffedomstolen i Haag.

Instagram-innlegg, 18. november 2022. "Støtt de seks menneskerettighetsforkjemperne i Vjasna. Seks av våre kolleger sitter fortsatt i fengsel for sine prinsipper og sin uenighet med myndighetenes handlinger".

Instagram-innlegg, 13. oktober 2022. Kunstneren Olga Yakubovskaya dediserte arbeidet sitt til Ales Bialiatski: "Sola vil se inn i vinduet vårt også. Frihet for alle politiske fanger!"

Instagram-innlegg, 14. oktober 2022. Menneskerettighetsforkjempere ber om morsdags-gratulasjoner til kvinnelige politiske fanger som ble skilt fra barna sine. På dette tidspunktet var det 163 kvinnelige politiske fanger i Belarus, og ytterlige 234 kvinner er dømt til husarrest. 

Instagram-innlegg, 8. september 2022. Innlegg om aktivisten Marfa Rabkova, som ble dømt til 15 års fengsel.

Instagram-innlegg, 13. oktober 2022. Ifølge Vjasna utstedte belarusiske dommere minst 40 bøter og 85 arrestasjoner mot protestanter i september. 

Sivilsamfunnet er bygget på frivillighet. De frivillige blir spesielt viktige i kriser, når det oppstår enormt behov for hjelp.

Memorials menneskerettighetssenter har vært et logistikk­senter i situasjoner der befolkningen i Russland har trengt støtte. De dokumenterer menneskerettighetsbrudd både i Russland og utenfor. Memorial er et hjelpeapparat for immigranter og asyl­søkere og gir juridisk bistand til grupper som blir undertrykt av myndighetene.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022 startet Center for Civil Liberties opp igjen Euromaidan SOS. Hundrevis av frivillige bygger sammen opp et system for juridisk bistand og informasjon i krigssituasjonen.

CENTER FOR CIVIL LIBERTIES

Menneskerettighetsforkjempere i krig

Center for Civil Liberties

ENESTÅENDE INNSATS I KRISETID

En politisk fange er en person som fengsles på grunn av sin politiske og ideologiske overbevisning eller aktivitet. Årets tre fredsprisvinnere fører lister over politiske fanger, og kjemper for at de skal frigis. Ales Bjaljatski er selv en politisk fange i Belarus.

Ales Bjaljatski er én av over 1400 politiske fanger i Belarus. Han holdes i en fuktig fengselscelle i en kjeller i Minsk. Familie og venner sender brev, men får ikke svar og vet lite om hvordan han har det. Han har viet livet sitt til å kjempe for demokrati og politiske fangers rettigheter. I mars 2023 ble han dømt til 10 års fengsel for smugling og finansiering av "grove overtredelser av offentlig orden". Nobelkomiteen har understreket at anklagene og dommen mot ham er politisk motivert.

En viktig del av Vjasnas arbeid er å dokumentere overgrep og tortur av fanger i Belarus. De overvåker situasjonen for alle som er fengslet i landet, ikke bare de med politisk motivert dom. Vjasna har dokumentert mange overgrep i fengsler i Belarus. Blant annet kvelning med plastpose, bruk av tåregass som straff, samt fjerning av hud fra innsattes føtter. I desember 2022 var det 6 av Vjasnas medarbeidere som var fengslet. 

"Dere kaller meg ekstremist, destruktiv, og sier at jeg er hatefull og har mistet kontakt med mine røtter. Men jeg er akkurat like mye en del av dette samfunnet som dere andre. Den eneste forskjellen er at jeg sier ting som de er, og jeg klarer ikke å ignorere dem."

Marfa Rabkova, koordinator for Vjasnas frivillighetsnettverk. August 2022. Marfa Rabkova er dømt til 15 års fengsel.

Memorials menneskerettighetssenter hadde 420 politiske fanger på sine lister da de ble tvangsnedlagt. Listen var ikke komplett.

 Nettsiden er tilgjengelig selv om den nå er stengt av russiske myndigheter

. Før de ble beordret stengt spilte Memorial en viktig rolle i å løfte frem og gi informasjon om politiske fanger. 

Center for Civil Liberties dokumenterer fengslinger og forsvinninger i russiskokkuperte områder i Ukraina. De har ført lister over politiske fanger siden 2014, og dokumenterer etter invasjonen også sivile forsvinninger. I kampanjene 

Les mer om fredsprisvinnernes arbeid med politiske fanger her +

I Belarus er det over 1400 politiske fanger. Det internasjonale samfunnet og Vjasna samarbeider om kampanjen #Free­Viasna. Målet med #FreeViasna er å få Bjaljatski og fem andre medlemmer av Vjasna ut av fengsel, og å ikke la det internasjonale samfunnet glemme aktivistene som regjeringen i Belarus ønsker å stilne.

Bjaljatski opprettet Vjasna for selv å hjelpe politiske fanger i Belarus. Nå er han en av dem. Vjasnas rapporter forteller at fangene blir utsatt for tortur og overgrep.

Skriv et brev til en politisk fange i Belarus

Har du en hilsen du vil gi Ales Bjaljatski?

SKRIV BREV TIL EN POLITISK FANGE

Når blir ytringsfrihet til aktivisme? Hvordan reagerer vanlige folk på tyranni og undertrykkelse? Å forsvare våre rettigheter kan være alt fra å skrive et brev, spraye et slagord eller bli med i en protest, til å kaste en molotovcocktail.

Retten til politisk ytringsfrihet er avgjørende for et sunt demokrati. Under et autoritært styre kan protest mot makthaverne føre til fengsel eller død.

Fredsprisen for 2022 feirer motet til vanlige folk. Vi ønsker deg velkommen til denne fotoutstillingen og oppfordrer deg til å reflektere over forholdene som fikk disse menneskene til å handle. Hva ville du ha gjort i deres situasjon?

Demonstrasjoner mot Russlands president Vladimir Putins beslutning om å invadere Ukraina 24. februar 2022. Russlands invasjon av Ukraina har utløst voldsom kritikk og fordømmelse over hele verden. Putins militære aggresjon har også møtt motstand i Russland, der offentlige protester mot Kreml kan få alvorlige konsekvenser, inkludert fengsling.

Demonstrasjon mot Putins krig mot Ukraina utenfor Downing Street, London. Hundrevis av mennesker viste sin støtte til Ukraina og sin avsky mot Russlands invasjon, og krevde sterkere handling fra Vesten.

Protest til støtte for Aleksej Navalnyj i sentrum av Moskva, Russland. 21. april 2021. Mellom januar og april 2021 ble det holdt protester mot fengslingen av opposisjonslederen Aleksej Navalnyj i 198 byer over hele Russland. Protestene i 2021 var de største demonstrasjonene mot regjeringen siden 2012. De ble møtt med sterke straffereaksjoner fra politiet. Mer enn 1600 mennesker som deltok i demonstrasjonene over hele landet 21. april, ble arrestert. 

STØTTEPROTEST FOR NAVALNYJ

«Vi var alle sammen på fredag kveld og lørdag. Etter timene på universitetet ble vi med folk på gaten. Da politiet begynte med arrestasjoner og press, tok protestene slutt, og vi gikk ikke ut i gatene lenger. Noen av vennene våre ble arrestert. Vi er bekymret for dem. Det er mange konflikter og forskjellige meninger blant studentene. Så det er vanskelig å si akkurat hva alle ønsker. 

Vårt hovedanliggende er å støtte folk, hovedsakelig den lavere klassen og arbeidere. For oss var det viktig å inkludere kvinnenes rettigheter i disse protestene. Vi tror vi vil se et tydelig resultat av disse protestene ved neste valg. Hvor mange i befolkningen vil stemme? Vi stemte på president Rouhani fordi vi trodde på reformer, men nå ser vi at dette ikke er en mulig måte å skape endring på. Vi må finne nye alternativer.»

Extinction Rebellion-protest for klimarettferdighet. Hundrevis av demonstranter tok til gatene i London sentrum i en ikke-voldelig kampanje for klimarettferdighet. Broer og veier ble blokkert av aktivister som forsøkte å tvinge politikere til å bry seg om advarselen deres. Flere hundre mennesker ble arrestert.

Windsor, Ontario, Canada. 16. januar 2013.

Urfolksbevegelsen Idle No More blokkerte trafikken på Ambassador Bridge ved grensen mellom USA og Canada, i en demonstrasjon til støtte for Chief Theresa Spence fra Attawapiskat-reservatet. Hun hadde sultestreiket for bedre boliger for urfolksgruppen i seks uker.

En ti år gammel jente med et banner hvor det står «STOP CALLING ME MURZYN» under protesten mot rasisme og politivold, noen dager etter at George Floyd ble drept av politiet i Minneapolis. Dette fotografiet gikk viralt og utløste en landsomfattende diskusjon om rasisme i Polen. Debatten førte til en offisiell uttalelse fra den polske språkkomiteen som erklærte ordet murzyn (det polske ordet for "neger") for krenkende.

Midtown Manhattan, New York, USA. 21. januar 2017. 

Women's March fant sted dagen etter at Donald Trump ble innsatt som president i USA i 2017, som en respons på Trumps kvinnefiendtlige standpunkter. Markeringen var den største endagsprotesten i amerikansk historie. Mengder av demonstranter samlet seg til fredelige marsjer i byer over hele landet. Ingen ble arrestert.

Demonstranter under Women´s March i Washington DC, 2017. Den verdensomspennende protesten som respons på Donald Trumps kvinnefiendtlige standpunkter har nå blitt en årlig begivenheten som tar til orde for progressiv lovgivning og politikk innen menneskerettigheter: kvinners rettigheter, innvandringsreform, miljø, etnisk likestilling, LHBTQ+-rettigheter og mer. 