FREDSPRISUTSTILLINGEN 2022

Nobels fredspris er i 2022 tildelt menneskerettsforkjemperen Ales Bjaljatski fra Belarus, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties.

Årets fredsprisvinnere kjemper en utrettelig kamp for demokrati og menneskerettigheter i Belarus, Russland og Ukraina. Vinnerne er fra tre ulike land og står i tre unike og utfordrende situasjoner. Etter Russlands invasjon av Ukraina har menneskerettighetsorganisasjonenes arbeid blitt enda vanskeligere — og enda viktigere.

Årets fredsprisutstilling viser hvordan sivilsamfunnet er en viktig stemme for maktkritikk og en motvekt til antidemokratiske strømninger. Utstillingen forteller om de tre fredsprisvinnerne og deres arbeid.

I samarbeid med fotobyrået Magnum viser utstillingen også bilder fra sivile protester de siste årene. Over hele verden går folk sammen for å stå opp for sine rettigheter og markere uenighet med myndighetene.

MED PAPIR SOM VÅPEN

Menneskerettighetsforkjempere overvåker situasjoner i hele verden. Arbeidet utføres av advokater, aktivister, journalister og frivillige. Dette menneskerettighetsarbeidet blir til metervis med rapporter. Funnene bruker de til å påvirke myndigheter og informere det internasjonale samfunnet.

HVORFOR ER MINNER VIKTIGE?

Memorial begynte som et nettverk av frivillige med et ønske om å bevare minnene om historiske overgrep begått i Sovjetunionen. Da landet gradvis ble mer åpent på slutten av 1980-­tallet, fikk befolkningen mer kunnskap om overgrepene som ble begått under Sovjet­unionen. Grunnleggerne av Memorial ønsket å etablere et forskningssenter rettet mot Sovjetunionens mørklagte historie. De ville etablere minnesmerker for ofrene.

RETTEN TIL FRIHET

Tre avisforsider fra den regimekritiske avisen «Retten til frihet» som Ales var med å starte.

1. Fjerde utgave 1998: Bilde fra en rettssak, med overskriften «Vår tids helter», om aktivistene som er villige til å risikere fengsel for det de tror på.

2. Femte utgave 1998: Karikatur av en bøddel som maler over det rød-hvite flagget, som symboliserer belarusisk identitet og motstand mot den sittende regjeringen. 3. Syvende utgave 1998: Forsiden viser en karikatur av den sittende presidenten Aljaksandr Lukasjenka, med overskriften «Ikke kritiser presidenten, han styrer som han kan …»

MØTEPLASSER

En viktig funksjon for menneskerettighetsorganisasjonene er å fungere som møteplasser. Alt fra sosiale begivenheter, opplæring i menneskerettigheter, konferanser, planlegging av aksjoner, filmvisninger, historiske vandringer, foredrag og samtalegrupper arrangeres i regi av organisasjonene.

MER ENN ORD

For fredsprisvinnerne er formidling mer enn ord. Organisasjonene bruker tegninger og visuelt materiale i arbeidet. De samarbeider tett med tegnere, og bruker materialet både som kampanjemateriell og som informasjon i sosiale medier.

Å SYNLIGGJØRE URETT

Memorials menneskerettighetssenter har vært et logistikk­senter i situasjoner der befolkningen i Russland har trengt støtte. De dokumenterer menneskerettighetsbrudd både i Russland og utenfor. Memorial er et hjelpeapparat for immigranter og asyl­søkere og gir juridisk bistand til grupper som blir undertrykt av myndighetene.

EN FREDSPRISVINNER I FENGSEL

Ales Bjaljatski er én av over 1400 politiske fanger i Belarus. Han holdes i en fuktig fengselscelle i en kjeller i Minsk. Familie og venner sender brev, men får ikke svar og vet lite om hvordan han har det. Bjaljatski ble arrestert i juli 2021 og er fengslet uten lov og dom.

VANLIGE MENNESKER

Når blir ytringsfrihet til aktivisme? Hvordan reagerer vanlige folk på tyranni og undertrykkelse? Å forsvare våre rettigheter kan være alt fra å skrive et brev, spraye et slagord eller bli med i en protest, til å kaste en molotovcocktail.

Retten til politisk ytringsfrihet er avgjørende for et sunt demokrati. Under et autoritært styre kan protest mot makthaverne føre til fengsel eller død.

Fredsprisen for 2022 feirer motet til vanlige folk. Vi ønsker deg velkommen til denne fotoutstillingen og oppfordrer deg til å reflektere over forholdene som fikk disse menneskene til å handle. Hva ville du ha gjort i deres situasjon?

Når blir vanlige folk aktivister?

DEMONSTRASJON MOT KRIGEN I UKRAINA

London, Storbritannia, 26. februar 2022.

Demonstrasjon mot Putins krig mot Ukraina utenfor Downing Street, London. Hundrevis av mennesker viste sin støtte til Ukraina og sin avsky mot Russlands invasjon, og krevde sterkere handling fra Vesten.

STUDENTPROTEST I IRAN

Iran, 2018.

«Vi var alle sammen på fredag kveld og lørdag. Etter timene på universitetet ble vi med folk på gaten. Da politiet begynte med arrestasjoner og press, tok protestene slutt, og vi gikk ikke ut i gatene lenger. Noen av vennene våre ble arrestert. Vi er bekymret for dem. Det er mange konflikter og forskjellige meninger blant studentene. Så det er vanskelig å si akkurat hva alle ønsker.

Vårt hovedanliggende er å støtte folk, hovedsakelig den lavere klassen og arbeidere. For oss var det viktig å inkludere kvinnenes rettigheter i disse protestene. Vi tror vi vil se et tydelig resultat av disse protestene ved neste valg. Hvor mange i befolkningen vil stemme? Vi stemte på president Rouhani fordi vi trodde på reformer, men nå ser vi at dette ikke er en mulig måte å skape endring på. Vi må finne nye alternativer.»

IDLE NO MORE

Windsor, Ontario, Canada. 16. januar 2013.

Urfolksbevegelsen Idle No More blokkerte trafikken på Ambassador Bridge ved grensen mellom USA og Canada, i en demonstrasjon til støtte for Chief Theresa Spence fra Attawapiskat-reservatet. Hun hadde sultestreiket for bedre boliger for urfolksgruppen i seks uker.

POLITI PÅ WOMEN'S MARCH

Midtown Manhattan, New York, USA. 21. januar 2017.

Women's March fant sted dagen etter at Donald Trump ble innsatt som president i USA i 2017, som en respons på Trumps kvinnefiendtlige standpunkter. Markeringen var den største endagsprotesten i amerikansk historie. Mengder av demonstranter samlet seg til fredelige marsjer i byer over hele landet. Ingen ble arrestert.