Tilbake til oversikt

NOBODY PLANS TO GIVE UP

FREDSPRISUTSTILLINGEN 2022

Sorthvitt-portrett av Ales Bjaljatski

ALES BJALJATSKI

Ales Bjaljatski er en forfatter og menneskerettighetsaktivist fra Belarus. Bjaljatski kjemper for belarusisk språk, identitet og kultur, og var aktiv i demokratibevegelsen som vokste fram i Belarus på 1980-tallet. Han er grunnlegger av den belarusiske menneskerettighetsorganisasjonen Vjasna. I dag sitter han fengslet for annen gang, og er en av over 1400 politiske fanger i Belarus.

Her er bilde av logoen til Center for Civil Liberties

CENTER FOR CIVIL LIBERTIES

Center for Civil Liberties er en ukrainsk menneskerettsorganisasjon grunnlagt i Kyiv i 2007. Organisasjonen har som mål å fremme demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd. De koordinerer kampanjer, driver opplysningsarbeid, og jobber opp mot egne myndigheter for å videreutvikle Ukraina som demokrati og rettsstat.

Her er bilde av logoen til Memorial

MEMORIAL

Memorial er en av Russlands eldste og mest profilerte menneskerettsorganisasjoner. Organisasjonen ble grunnlagt i 1987 av blant andre fredsprisvinner Andrej Sakharov og menneskerettighetsaktivisten Svetlana Gannusjkina. Memorial har både et menneskerettighetssenter og et historisk arkiv over undertrykkelse i Sovjetunionen.

Grafisk element, stripe i gult

FREDSPRISUTSTILLINGEN 2022

Nobels fredspris er i 2022 tildelt menneskerettsforkjemperen Ales Bjaljatski fra Belarus, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties.

Årets fredsprisvinnere kjemper en utrettelig kamp for demokrati og menneskerettigheter i Belarus, Russland og Ukraina. Vinnerne er fra tre ulike land og står i tre unike og utfordrende situasjoner. Etter Russlands invasjon av Ukraina har menneskerettighetsorganisasjonenes arbeid blitt enda vanskeligere — og enda viktigere.

Årets fredsprisutstilling viser hvordan sivilsamfunnet er en viktig stemme for maktkritikk og en motvekt til antidemokratiske strømninger. Utstillingen forteller om de tre fredsprisvinnerne og deres arbeid.

I samarbeid med fotobyrået Magnum viser utstillingen også bilder fra sivile protester de siste årene. Over hele verden går folk sammen for å stå opp for sine rettigheter og markere uenighet med myndighetene.

Prisvinnerne representerer sivilsamfunnet i sine hjemland. De har i mange år stått opp for retten til maktkritikk og grunnleggende rettigheter for borgerne.

Den Norske Nobelkomite, 7. oktober 2022

HVA GJØR EN MENNESKERETTIGHETS|ORGANISASJON?

Collage med bilder av unge mennesker som overvåker demonstrasjoner

Foto: © Vjasna / Memorial / Center for Civil Liberties

BESKYTTER

Hva betyr det å kjempe for menneskers rettigheter? Over hele verden arbeider aktivister for å forsvare frihet og verdighet, og for å styrke demokrati og fred.

Ung kvinne i gul vest noterer på blokk. Bak henne er det mennesker med prideflagg.

Foto: © Center for Civil Liberties

ÅRVÅKNE ØYNE

Årets fredsprisvinnere kommer fra land med forskjellige styre­former. Ukraina er et demokrati, og Center for Civil Liberties støtter opp om dette. Senteret organiserer frivillige som passer på demonstranter. I gule vester passer frivillige på at befolk­ningen kan uttrykke sine meninger og kritisere myndighetene.

Ales Bjaljatskis hjemland Belarus er i praksis ansett som et diktatur. Til valget i Belarus i 2020 organiserte organisasjonen Vjasna frivillige valgobservatører. Flere hundre hadde lyst til å hjelpe til. Vjasna fikk til slutt lov til å utplassere 100 frivillige. Valgresultatet gikk i den sittende regjeringens favør, selv om flere kilder hevder at motkandidaten Svjatlana Tsikhanowskaja fikk flest stemmer.

Forsider fra rapporter skrevet om menneskeskerettighetsbrudd.

Foto: © Vjasna / Memorial / Center for Civil Liberties

MED PAPIR SOM VÅPEN

Menneskerettighetsforkjempere overvåker situasjoner i hele verden. Arbeidet utføres av advokater, aktivister, journalister og frivillige. Dette menneskerettighetsarbeidet blir til metervis med rapporter. Funnene bruker de til å påvirke myndigheter og informere det internasjonale samfunnet.

To kvinner blir intervjuet mens de holder store kortstokkort med Putin som joker.

Foto: © Center for Civil Liberties

AKTIVISME FOR ALLE

Menneskerettighetsforkjempere legger ofte til rette for at andre skal kunne uttrykke seg. Samtidig er de selv aktivister og organiserer kampanjer for å presse myndighetene når de må.

EN MENNESKERETTIGHETSFORKJEMPER BLIR TIL

ETTERFORSKER

Å dokumentere maktmisbruk gjør samfunnet i stand til å søke rettferdighet for ofrene, stille overgriperne til ansvar, og hindre nye overgrep i fremtiden.

En mann og en kvinne står foran ruinene av et bombet hus.

Foto: © Center for Civil Liberties

Å STILLE DE SKYLDIGE TIL ANSVAR

Center for Civil Liberties dokumenterer de pågående krigs­forbrytelsene og overgrepene mot sivilbefolkningen i Ukraina. Sammen med andre ukrainske organisasjoner og internasjonale samarbeidspartnere samler de inn bevis­materiale fra hele landet. Initiativet kalles Tribunal for Putin. Så lenge makthavere og militære ledere kan utøve vold uten konsekvenser, mener Center for Civil Liberties at de ikke vil stoppe. Derfor må de som bryter folkeretten i strid stilles til ansvar.

Åpen grav med skjeletter i forgrunnen. Prest og menneskemengde med blomster i hendene foran skog.

Foto: © E. Pokorni / Memorial

HVORFOR ER MINNER VIKTIGE?

Memorial begynte som et nettverk av frivillige med et ønske om å bevare minnene om historiske overgrep begått i Sovjetunionen. Da landet gradvis ble mer åpent på slutten av 1980-­tallet, fikk befolkningen mer kunnskap om overgrepene som ble begått under Sovjet­unionen. Grunnleggerne av Memorial ønsket å etablere et forskningssenter rettet mot Sovjetunionens mørklagte historie. De ville etablere minnesmerker for ofrene.

FRA MINNESTEINER TIL MENNESKERETTIGHETER

INFORMERER

Informasjonsarbeid og utdanning er viktige ledd i menneskerettighets|arbeid. Kunnskap om grunnleggende rettigheter gjør samfunnet mer motstandsdyktig mot maktovergrep.

Mann (Ales Bjaljatski) deler ut aviser på gate i regnvær.

Foto: © Vjasna

FOLKEOPPLYSNING OG MAKTKRITIKK

For Ales Bjaljatski har det skrevne ord alltid vært en måte å yte politisk motstand på. Slik kan han spre informasjon om menneskerettighetsbrudd og overgrep. Her er Bjaljatski på gaten og deler ut kampanjeaviser mot dødsstraff.

Forsider på tre belarusiske aviser.

Foto: © Retten til frihet

RETTEN TIL FRIHET

Tre avisforsider fra den regimekritiske avisen «Retten til frihet» som Ales var med å starte.

1. Fjerde utgave 1998: Bilde fra en rettssak, med overskriften «Vår tids helter», om aktivistene som er villige til å risikere fengsel for det de tror på.

2. Femte utgave 1998: Karikatur av en bøddel som maler over det rød-hvite flagget, som symboliserer belarusisk identitet og motstand mot den sittende regjeringen. 3. Syvende utgave 1998: Forsiden viser en karikatur av den sittende presidenten Aljaksandr Lukasjenka, med overskriften «Ikke kritiser presidenten, han styrer som han kan …»

Collage av bilder av unge mennesker som sitter i klasserom.

Foto: © Vjasna / Memorial / Center for Civil Liberties

MØTEPLASSER

En viktig funksjon for menneskerettighetsorganisasjonene er å fungere som møteplasser. Alt fra sosiale begivenheter, opplæring i menneskerettigheter, konferanser, planlegging av aksjoner, filmvisninger, historiske vandringer, foredrag og samtalegrupper arrangeres i regi av organisasjonene.

Collage av et bilde med en ung jente som holder gestikulerer med hendene og et bilde av unge mennesker som sitter i en trapp.

Foto: © Center for Civil Liberties

NYE GENERASJONER

I Ukraina er demokratiopplæring en del av skolesystemet. I samfunn der menneskerettigheter ikke er en del av grunnskolepensum, som i Belarus og Russland, står sivilsamfunnet for menneskerettighetsopplæringen. På den måten får befolkningen, og spesielt de unge, kunnskap om sine rettigheter og hvordan de kan forsvare dem i framtiden.

Plakat med bilde av en frosk i gul OZON-vest. Tekst: "Kiss me I'm observer".

Foto: © OZON

MER ENN ORD

For fredsprisvinnerne er formidling mer enn ord. Organisasjonene bruker tegninger og visuelt materiale i arbeidet. De samarbeider tett med tegnere, og bruker materialet både som kampanjemateriell og som informasjon i sosiale medier.

Sorthvitt-tegning av en mobil i en hånd som viser et bilde av en person som lener seg på en sykehusbåre. Tegningen har russisk tekst på seg.

Foto: © Memorial

For fredsprisvinnerne er formidling mer enn ord. Organisasjonene bruker tegninger og visuelt materiale i arbeidet.

En tegning av av 3 ansikter som iakttar ansiktet på en politimann med ukrainsk tekst under.

Instagram-innlegg, 21. februar 2020. Organisasjonen Ozon publiserte en 50 sider lang rapport om ulovlig politivold i Ukraina fra perioden 2004-2018.

En collage med 3 dupliserte sorthvitt-bilder av en politimann med gassmaske og ukrainsk tekst.

Instagram-innlegg, 17. april 2020. På grunn av korona-pandemien endret ukrainske lover seg raskt. Organisasjonen Ozon deler informasjon om hvordan politiet har misbrukt disse lovene.

En collage av en tegning av med personer med lyskastere som hode og en mengde små strekfigurer av mennesker som løper fra lysene.

Instagram-innlegg, 28. mars 2020. Organisasjonen Ozon oppfordrer sivile til å dokumentere bevis på maktmisbruk, for eksempel uberettiget fengsling uten av noen lov har blitt brutt.

En tegning av en hånd som holder en mobil med kamera mot en fange.

Foto: © Vjasna

Instagram-innlegg, 26. september 2022. Bildet er et symbol på hvordan myndighetene stempler folk som opposisjonelle. Rødt og hvitt er fargene til demokratibevegelsen i Belarus.

En tegning bestående av ulike mennesker med snakkebobler med russisk tekst.

Instagram-innlegg, 17. februar 2022. Informasjon om direktesending der uavhengige journalister forteller om det viktige arbeidet i Memorial etter organisasjonen ble beordret stengt.

En tegning av et bygg og tekstbobler med russisk tekst, hvor en av de inneholder logoen til Memorial.

Instagram-innlegg, 28. desember 2021. Da Memorial ble beordret stengt. Organisasjonen ga likevel ikke opp, og anket saken til Moskva byrett.

En tegning av tre mikrofoner rettet mot logoen til Memorial.

Instagram-innlegg, 11. mars 2022. Memorial kritiserer det russiske utenriksdepartementets beslutning om å trekke seg fra Europarådet.

En tegning av en gruppe mennesker på vei inn i et bygg med en soldat i forgrunnen. Rundt tegninger er det en tekstramme på russisk.

Foto: © Memorial

Instagram-innlegg, 14. oktober 2022. Innlegget forteller om en dagbok skrevet mellom oktober 1941 og 1943.

En tegning av en hånd som holder et ark med russisk skrift og mer russisk tekst i bakgrunnen.

Foto: © Memorial

Instagram-innlegg, 14. oktober 2022. Side fra dagbok datert 17. august 1942: "I dag utførte jeg min den første revolusjonære handlingen i mitt liv: Jeg støttet de antifascistiske proklamasjonene".

En tegning av russisk tekst med flammer i bakgrunnen.

Foto: © Memorial

Instagram-innlegg, 14. oktober 2022. Side fra dagbok datert 17. november 1941, om sultkatastrofen under andre verdenskrig: "Jeg tenkte på å begå selvmord og dermed frigjøre familien min fra en munn å mette".

En tegning med russisk tekst og bilder av ulike personer i bilderammer.

Foto: © Memorial

Instagram-innlegg, 3. august 2022. Illustrasjon av Lily Matveeva i forbindelse med minnedagen for den store terroren i Sovjetunionen, 5. august. På denne dagen i 1937 startet straffekampanjen ved ordre 00447: "Å undertrykke kriminelle og andre antisovjetiske elementer".

En collage med et bilde av en kvinne som skriver på et ark med en ramme av illustrasjoner og russisk tekst rundt.

Instagram-innlegg, 19. april 2022. Memorial deler utdrag fra Irina Khoroshunovas dagbok fra 2. verdenskrig: "Det er som om alt fredelig aldri har eksistert".

En tegning av en en stor svart hånd som rekker ned mot et hus, med russisk tekst under.

Instagram-innlegg, 6. oktober 2022. Memorial oppfordrer tilhengere til å møte opp og vise solidaritet på høringen om statens ønske om å beslaglegge Memorials kontorlokaler.

En collage bestående av tegninger med døde personer på åpen gate og en trist hund. Over tegningene er det russisk tekst.

Foto: © Memorial

Instagram-innlegg, 14. oktober 2022. Side i dagbok datert 9. november 1941: "Noen mennesker har sluppet unna sultfølelsen".

Illustrasjoner av en bok med russisk tekst, en bok med tegninger av personer, et portrett av en mann i uniform, 3 fly som slipper bomber, militær hjelm, piano, og fiskebein. Det er russisk tekst flere steder i tegningen.

Instagram-innlegg, 9. mai 2022. Hvert år i slutten av april kårer Memorial vinneren av skolekonkurransen "Man in History", hvor tenåringer oppfordres til å utforske historien til sine slektninger, forfedre og om byene deres, for å forstå hvordan det tjuende århundret var i Russland. Konkurransen i 2022 ble avlyst da Memorial ble beordret stengt.

En tegning med russisk tekst og logoen til Memorial på toppen.

Instagram-innlegg. 22. februar 2022. Memorial inviterer til pressekonferanse om ankesaken mot stengingen av organisasjonen.

En illustrasjon med masse tekst på russisk, tegning av ansiktet til en mann og logoen til Memorial midt på.

Instagram-innlegg, 5. april 2022. Nedstengingen av menneskerettighetssenteret Memorial kunngjøres.

En plakat som viser forbrytelser begått av den russiske hæren mot den ukrainske befolkningen. Nederst i illustrasjonen er det en tegning av Russlands president, Vladimir Putin, sitt ansikt med teksten "Tribunal for Putin" over.

Foto: © Center for Civil Liberties

Facebook-innlegg, 24. august 2022. "Tribunal for Putin" dokumenterer krigsforbrytelser begått i krigen i Ukraina. Initiativet samarbeider med FN, Europarådet, EU, OSSE og straffedomstolen i Haag.

En illustrasjon bestående av 6 tegnede ansikter med teksten "#FreeViasna" under.

Instagram-innlegg, 18. november 2022. "Støtt de seks menneskerettighetsforkjemperne i Vjasna. Seks av våre kolleger sitter fortsatt i fengsel for sine prinsipper og sin uenighet med myndighetenes handlinger".

Tegning med Ales Bjaljatski som en blå katt med rødt hjerte tegnet på brystet og en kråke på skulderen. Katte-Ales står over et tegnet fengsel med en gruppe hunder foran. I bakgrunnen av Ales er det blomster, en sol og måker som flyr. På magen til katte-Ales står det "Viasna" på belarusisk.

Foto: © Vjasna

Instagram-innlegg, 13. oktober 2022. Kunstneren Olga Yakubovskaya dediserte arbeidet sitt til Ales Bialiatski: "Sola vil se inn i vinduet vårt også. Frihet for alle politiske fanger!"

En tegning av en dame som sitter på huk, bundet av røde tråder som kommer ut fra overvåkningskameraer. I bakgrunnen står det en gutt.

Foto: © Vjasna

Instagram-innlegg, 14. oktober 2022. Menneskerettighetsforkjempere ber om morsdags-gratulasjoner til kvinnelige politiske fanger som ble skilt fra barna sine. På dette tidspunktet var det 163 kvinnelige politiske fanger i Belarus, og ytterlige 234 kvinner er dømt til husarrest.

Sorthvitt-bilde av en dame med gul markering rundt. Over henne er det en gul tekstboks med belarusisk tekst, og ved siden av henne er det også en gul tekstboks med belarusisk tekst og en blå pil under.

Foto: © Vjasna

Instagram-innlegg, 8. september 2022. Innlegg om aktivisten Marfa Rabkova, som ble dømt til 15 års fengsel.

Et sorthvitt-bilde av en politimann med blå markering rundt. Ved siden av mannen står det skrift på belarusisk og under er det en gul tekstboks med en blå pil under.

Foto: © Vjasna

Instagram-innlegg, 13. oktober 2022. Ifølge Vjasna utstedte belarusiske dommere minst 40 bøter og 85 arrestasjoner mot protestanter i september.

STØTTER

Sivilsamfunnet er bygget på frivillighet. De frivillige blir spesielt viktige i kriser, når det oppstår enormt behov for hjelp.

En dame sitter over et bord og skriver et brev. Foran henne på bordet står det #PrisonersVoice.

Foto: © Center for Civil Liberties

Å SYNLIGGJØRE URETT

Memorials menneskerettighetssenter har vært et logistikk­senter i situasjoner der befolkningen i Russland har trengt støtte. De dokumenterer menneskerettighetsbrudd både i Russland og utenfor. Memorial er et hjelpeapparat for immigranter og asyl­søkere og gir juridisk bistand til grupper som blir undertrykt av myndighetene.

Medlemmer av Euromaidan SOS smiler på gruppeportrett foran banner med skriften E-SOS

Foto: © Center for Civil Liberties

EUROMAIDAN SOS - ET NETTVERK AV HANDLING

Etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022 startet Center for Civil Liberties opp igjen Euromaidan SOS. Hundrevis av frivillige bygger sammen opp et system for juridisk bistand og informasjon i krigssituasjonen.

ENESTÅENDE INNSATS I KRISETID

POLITISKE FANGER

En politisk fange er en person som fengsles på grunn av sin politiske og ideologiske overbevisning eller aktivitet. Årets tre fredsprisvinnere fører lister over politiske fanger, og kjemper for at de skal frigis. Ales Bjaljatski er selv en politisk fange i Belarus.

Ales Bjaljatski vinker til kamera. I forgrunnen av Ales skimter man to stolper.

Foto: Ales Bjaljatski i retten. Belarus, 2011. © Yulia Darashkevich

EN FREDSPRISVINNER I FENGSEL

Ales Bjaljatski er én av over 1400 politiske fanger i Belarus. Han holdes i en fuktig fengselscelle i en kjeller i Minsk. Familie og venner sender brev, men får ikke svar og vet lite om hvordan han har det. Bjaljatski ble arrestert i juli 2021 og er fengslet uten lov og dom.

Kampanjebilde fra #FreeViasna. Grafikk av seks ansikter og hashtag skrevet på under.

Foto: © Vjasna

#FREEVIASNA

I Belarus er det over 1400 politiske fanger. Det internasjonale samfunnet og Vjasna samarbeider om kampanjen #Free­Viasna. Målet med #FreeViasna er å få Bjaljatski og fem andre medlemmer av Vjasna ut av fengsel, og å ikke la det internasjonale samfunnet glemme aktivistene som regjeringen i Belarus ønsker å stilne.

Bjaljatski opprettet Vjasna for selv å hjelpe politiske fanger i Belarus. Nå er han en av dem. Vjasnas rapporter forteller at fangene blir utsatt for tortur og overgrep.

SKRIV BREV TIL EN POLITISK FANGE

En svart boks med en gul strek over.

VANLIGE MENNESKER

Når blir ytringsfrihet til aktivisme? Hvordan reagerer vanlige folk på tyranni og undertrykkelse? Å forsvare våre rettigheter kan være alt fra å skrive et brev, spraye et slagord eller bli med i en protest, til å kaste en molotovcocktail.

Retten til politisk ytringsfrihet er avgjørende for et sunt demokrati. Under et autoritært styre kan protest mot makthaverne føre til fengsel eller død.

Fredsprisen for 2022 feirer motet til vanlige folk. Vi ønsker deg velkommen til denne fotoutstillingen og oppfordrer deg til å reflektere over forholdene som fikk disse menneskene til å handle. Hva ville du ha gjort i deres situasjon?

Når blir vanlige folk aktivister?

En person holder opp en bukett med solsikker i luften. Rundt personen er det flere mennesker, og to bygninger i bakgrunnen på hver sin side av armen som løfter solsikken.

Foto: © William Keo / Magnum Photos

ANTIKRIGSDEMONSTRASJON

Paris, Frankrike. 26. februar 2022.

 

Demonstrasjoner mot Russlands president Vladimir Putins beslutning om å invadere Ukraina 24. februar 2022. Russlands invasjon av Ukraina har utløst voldsom kritikk og fordømmelse over hele verden. Putins militære aggresjon har også møtt motstand i Russland, der offentlige protester mot Kreml kan få alvorlige konsekvenser, inkludert fengsling.

En folkemengde med bannere som blant annet viser Putin med hakekors i pannen og Ukrainas flagg.

Foto: © Stuart Franklin / Magnum Photos

DEMONSTRASJON MOT KRIGEN I UKRAINA

London, Storbritannia, 26. februar 2022.

Demonstrasjon mot Putins krig mot Ukraina utenfor Downing Street, London. Hundrevis av mennesker viste sin støtte til Ukraina og sin avsky mot Russlands invasjon, og krevde sterkere handling fra Vesten.

Folkemengde under protest, flere med maske over ansiktet og mobilen med blitz på i været.

Foto: © Nanna Heitmann / Magnum Photos

STØTTEPROTEST FOR NAVALNYJ

Protest til støtte for Aleksej Navalnyj i sentrum av Moskva, Russland. 21. april 2021. Mellom januar og april 2021 ble det holdt protester mot fengslingen av opposisjonslederen Aleksej Navalnyj i 198 byer over hele Russland. Protestene i 2021 var de største demonstrasjonene mot regjeringen siden 2012. De ble møtt med sterke straffereaksjoner fra politiet. Mer enn 1600 mennesker som deltok i demonstrasjonene over hele landet 21. april, ble arrestert.

5 jenter ved siden av hverandre med sladdet fjes.

Foto: © Newsha Tavakolian / Magnum Photos

STUDENTPROTEST I IRAN

Iran, 2018.

«Vi var alle sammen på fredag kveld og lørdag. Etter timene på universitetet ble vi med folk på gaten. Da politiet begynte med arrestasjoner og press, tok protestene slutt, og vi gikk ikke ut i gatene lenger. Noen av vennene våre ble arrestert. Vi er bekymret for dem. Det er mange konflikter og forskjellige meninger blant studentene. Så det er vanskelig å si akkurat hva alle ønsker.

Vårt hovedanliggende er å støtte folk, hovedsakelig den lavere klassen og arbeidere. For oss var det viktig å inkludere kvinnenes rettigheter i disse protestene. Vi tror vi vil se et tydelig resultat av disse protestene ved neste valg. Hvor mange i befolkningen vil stemme? Vi stemte på president Rouhani fordi vi trodde på reformer, men nå ser vi at dette ikke er en mulig måte å skape endring på. Vi må finne nye alternativer.»

Et barn med banner som skriker foran en jordklode og andre mennesker i bakgrunnen.

Foto: © Martin Parr / Magnum Photos

EXTINCTION REBELLION

Whitehall, London, Storbritannia, 2019.

Extinction Rebellion-protest for klimarettferdighet. Hundrevis av demonstranter tok til gatene i London sentrum i en ikke-voldelig kampanje for klimarettferdighet. Broer og veier ble blokkert av aktivister som forsøkte å tvinge politikere til å bry seg om advarselen deres. Flere hundre mennesker ble arrestert.

Urfolkflagg- og bannere løftet opp under himmelen av en folkemengde.

Foto: © Larry Towell / Magnum Photos

IDLE NO MORE

Windsor, Ontario, Canada. 16. januar 2013.

Urfolksbevegelsen Idle No More blokkerte trafikken på Ambassador Bridge ved grensen mellom USA og Canada, i en demonstrasjon til støtte for Chief Theresa Spence fra Attawapiskat-reservatet. Hun hadde sultestreiket for bedre boliger for urfolksgruppen i seks uker.

Jente som bærer et banner hvor det står "Stopp å kalle meg murzyn" (murzyn er polsk for ordet "neger")

Foto: © Rafal Milach / Magnum Photos

"IKKE KALL MEG MURZYN"

Warszawa, Polen. 4. juni 2020.

En ti år gammel jente med et banner hvor det står «STOP CALLING ME MURZYN» under protesten mot rasisme og politivold, noen dager etter at George Floyd ble drept av politiet i Minneapolis. Dette fotografiet gikk viralt og utløste en landsomfattende diskusjon om rasisme i Polen. Debatten førte til en offisiell uttalelse fra den polske språkkomiteen som erklærte ordet murzyn (det polske ordet for "neger") for krenkende.

Stor politimann med ryggen til kameraet.

Foto: © Christopher Anderson / Magnum Photos

POLITI PÅ WOMEN'S MARCH

Midtown Manhattan, New York, USA. 21. januar 2017.

Women's March fant sted dagen etter at Donald Trump ble innsatt som president i USA i 2017, som en respons på Trumps kvinnefiendtlige standpunkter. Markeringen var den største endagsprotesten i amerikansk historie. Mengder av demonstranter samlet seg til fredelige marsjer i byer over hele landet. Ingen ble arrestert.

En gruppe mennesker med ryggen til, med rosa luer og banner hvor det står "We will never stop fighting for what´s right".

Foto: © Susan Meiselas / Magnum Photos

WOMEN'S MARCH

Demonstranter under Women´s March i Washington DC, 2017. Den verdensomspennende protesten som respons på Donald Trumps kvinnefiendtlige standpunkter har nå blitt en årlig begivenheten som tar til orde for progressiv lovgivning og politikk innen menneskerettigheter: kvinners rettigheter, innvandringsreform, miljø, etnisk likestilling, LHBTQ+-rettigheter og mer.

Besøk Fredsprisutstillingen 2022

12. desember 2022

Nobels Fredssenter, Oslo

Hengende lysrør og ett panel med tekst

Foto: Johannes Granseth

FORDYP DEG VIDERE

Finn spennende bøker i vår museumsbutikk

En hvit bok med rød skrift, GULAG a history