Nobel-mysteriet

Fredspris-utstillingen 2020

Atommakten skifter hender

Aïda Muluneh er årets fredsprisfotograf

Samtale med Direktør for Verdens Matvareprogram David Beasley

David Beasley, direktør for Verdens Matvareprogram, i samtale med Direktør for Nobels fredssenter Kjersti Fløgstad om WFPs arbeid, og om hvordan fred og mat er knyttet sammen. Årets fotograf for Nobels fredsprisutstilling Aida Muluneh er også med i samtalen. 

Det er også en samtale mellom Fløgstad, Executive Vice president i Norsk Hydro, Inger Sethov, CEO i Yara International, Svein Tore Holsether og Generalsekretær i Norad, Bård Vegar Solhjell. I denne samtalen diskuterer de hvordan næringslivet kan spille en rolle i kampen mot sult, og hvordan bedrifter kan bidra til å skape med fredfulle samfunn. 

Samtalene og diskusjonene er på engelsk. 

Historisk prisutdeling

Fredsprisvinner 2020

Den 10. desember mottok Verdens matvareprogram (WFP) Nobels fredspris for 2020. WFP fikk prisen for sin innsats i kampen mot sult, for sitt bidrag til å skape forutsetninger for fred, og for sitt arbeid mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt. Ved tildelingen understreket Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen at «behovet for internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeid er tydeligere enn noensinne». Hun sa også at «Verden står i fare for å oppleve en sultkatastrofe av uante proporsjoner hvis ikke Verdens Matvareprogram og andre hjelpeorganisasjoner får den økonomiske støtten de har bedt om.»

Med Nobels fredspris 2020 til WFP som bakteppe har Norge spesielt gode muligheter for å bidra til en ekstra innsats for å sette matsikkerhetens rolle i krig og konflikt høyt på den internasjonale dagsorden. Året 2021 gir fredsprisens hjemland mange gode anledninger til akkurat det:

Fra 1. januar er Norge medlem av FNs sikkerhetsråd, med et stort ansvar for å sørge for felles internasjonale løsninger på utfordringene verden står overfor. Sikkerhetsrådets 

 fra 2018 fordømmer sult som et våpen i krig. Resolusjonen krever at alle parter i væpnet konflikt forholder seg til sine forpliktelser i humanitærretten, for å minimere påvirkningen som militære handlinger har på sivile, inkludert matproduksjon og -distribusjon, og ved å tillate trygg humanitær adgang til sivile som trenger livsviktig mat og medisinsk hjelp. Siden resolusjonen ble vedtatt har utviklingen gått i feil retning. I 2019 var 135 millioner mennesker rammet av akutt sult; det høyeste antallet på mange år. Og korona-krisen har gjort situasjonen verre. Ifølge fredsprisvinner World Food Programme vil 264 millioner mennesker ha behov for matvarehjelp i 2021. Altfor mange mennesker påvirkes negativt av den tragiske sammenhengen mellom konflikt og sult.

Høsten 2021 skal FN arrangere et stort toppmøte om internasjonale matsystemer. Sammenhengen mellom matsikkerhet og konflikt er ikke tema for dette møtet – enda. Men det bør bli det. Her kan Norge være pådriver til å sette denne sammenhengen på agendaen, slik våre politikere har gjort både når det gjelder sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt og for å fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet.

Mat og matsikkerhet er også et viktig tema i norsk bistand. Både landbruksministeren og utviklingsministeren har mat og matsikkerhet relatert til konflikt høyt på agendaen, og for statsministeren er betydningen av sjømat i globale matsystemer et viktig tema. De store FN-toppmøtene i 2021 om klimaendringer (COP 26) og biologisk mangfold (COP15), i tillegg til FNs planlagte havkonferanse, gir derfor også mulighet til å sette sammenhengen mellom matsikkerhet og fred høyt på den internasjonale agendaen.

Norge har dermed helt unike muligheter til å øke både bevisstheten, innsatsen og bevilgningene til millioner som er rammet av den onde sirkelen sult og konflikt i 2021.

På Nobels Fredssenter skal vi også sette tematikken på dagsorden så ofte vi kan gjennom dette året, og vi starter med en diskusjon 

 om mulighetene næringslivet og myndighetene har til å bidra til varige endringer i verdens matsystemer.

Mat, makt og muligheter

Året 2020 endte med en stor seier for kvinners rettigheter da Argentinas nasjonalkongress vedtok en ny abortlov 30. desember, som gir kvinner adgang til lovlig abort før 14. uke. Frem til nå har abort bare vært lovlig etter voldtekt eller når mors liv var i fare.

Ifølge Argentinas president Alberto Fernández har mer enn 3000 kvinner mistet livet etter illegale aborter siden 1983. Med den nye loven blir Argentina det tredje sør-amerikanske landet som tillater abort, sammen med Uruguay og Guyana. I land som Den Dominikanske Republic og El Salvador er abort streng forbudt og blir straffeforfulgt som drap.

Abortloven i Argentina ble vedtatt etter fem år med protester organisert av kvinnebevegelsen, etter drapet på en 14 år gammel gravid jente i 2015. Med grønne skjerf som symbol på kvinnefrigjøring har demonstrantene marsjert under slagordet #NiUnaMenos (ikke en mindre), for å signalisere at ikke flere kvinner kan miste livet i abortsaken.

Amnesty, som fikk Nobels fredspris i 1977 for sin innsats for menneskerettighetene, har støttet demonstrantene og feirer den nye abortloven som en stor seier for kvinners rettigheter i Sør-Amerika:

Visste du at Amnesty International fikk Nobels fredspris i 1977?

Fredspris-utstillingen 2020

Mat, makt og muligheter

En seier for kvinners rettigheter

Hva skjer

Atommakten skifter hender

Nobel-mysteriet