Lappen i hånda - Nobel Peace Center - Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter

Lappen i hånda

21. juni 2018 Av: Ingvill Bryn Rambøl

Political prisoner i Bogota, Colombia

Foto: Rune Eraker


Historien om fotoutstillingen «Fortell verden om oss» begynte for 16 år siden, i et strengt bevoktet fengsel i Colombia.

Året er 2001 og borgerkrigen i Colombia pågår for fullt. Fotograf Rune Eraker er i hovedstaden Bogotá for å dokumentere forholdene for politiske fanger og medlemmer av FARC-geriljaen. Med kameraet rundt halsen blir han geleidet gjennom fengslet av en vakt som bestemmer hva han får lov til å ta bilder av.  Ett lite øyeblikk er vakten uoppmerksom. Eraker klarer å knipse et bilde av en fange som sitter på isolat. Idet bildet er tatt strekker fangen armen ut gjennom cellegitteret. I hånda har han en krøllete lapp, som han gir til den ukjente fotografen. På lappen står det: «Fortell verden om oss».

 -Oppfordingen jeg fikk fra den fangen i Colombia har gnaget meg i mange år, sier Rune Eraker. -Jeg har følt et sterkt behov for å fortelle om de menneskene som råtner i fengsler rundt omkring, og som blir glemt av en hel verden.

Hjemme hos fotografen på Nesodden løper bikkja fritt omkring i blåbærlyngen, sola skinner fra skyfri himmel og i et av de små husene på tunet ligger Edward Snowden til tørk.  Hva gjør den amerikanske varsleren i en utstilling sammen med samvittighetsfanger og dødsdømte?

-Snowden har blitt fratatt muligheten til å bo i USA. For meg er han i samme kategori som de andre som er berøvet friheten for noe de tror på, som Dalai Lama. De to er med i utstillingen fordi folk i Norge kjenner dem, og kanskje kan de bidra til å løfte frem historiene til alle de andre, ukjente fangene som fortjener verdens oppmerksomhet.

Slike som kvinnen som soner 35 år i fengsel i El Salvador, fordi hun har tatt abort, og som må sove på gulvet fordi kvinner som henne er helt nederst i fangenes hierarki. Eller kvinnene i Nairobi, som ikke sitter i fengsel, men som likevel har mistet sin frihet, fordi de bor i en bydel der antallet overgrepsvoldtekter er så høyt at ingen er trygge. Eller som de norske fangene som sitter så lenge på isolat og i varetekt at FN i årevis har kritisert Norge for praksisen.

Utenfor snekkerbua, der Eraker kobler av mellom øktene i mørkerommet, står en stabel med gamle treski. De er ikke til pynt. Fotografen sverger fortsatt til treski – og til analogt kamera.

-Det tvinger meg til å se det ferdige bildet gjennom kameraet når jeg er ute og fotograferer, forklarer Rune Eraker. Han jobber i full frame – det vil si at han bruker hele negativet uten å beskjære. Det vi ser, er øyeblikket slik det ble festet til kamerarullen til Eraker et sted i verden. Til utstillingen «Fortell verden om oss» har han fotografert i 18 land gjennom fire år. Han har tilbragt ni uker i mørkerommet, og nå gjenstår bare siste finish: Retusjering med pensel og sort maling. Men det vanskeligste og mest tidkrevende arbeidet har foregått lenge før fotografen kunne trykke på utløserknappen. Blant fengslene han har vært inne i, finner vi noen av verdens mest beryktede og best bevoktede. Han har brukt uker og måneder på å få tillatelse til å komme inn og fotografere.

Vel inne på åstedet bruker Eraker lang tid før han tar et eneste bilde. Målet er at de han skal fotografere blir så vant til ham, at de glemmer at han er der. Og med et stillegående kamera uten blitz klarer han å fange små øyeblikk av en virkelighet vi sjelden ser. Og en virkelighet noen ønsker å holde skjult for verden, slik som isolatcellen til fangen i Colombia.

Har fotografen oppfylt forpliktelsen sin nå, når oppfordringen fra lappen har blitt til en utstilling på Nobels Fredssenter?

-Jeg har gjort så mye som jeg, som fotograf og dokumentarist, kan gjøre. Jeg møter disse menneskene, fotograferer dem og så kan jeg ikke gjøre noe annet for dem enn å fortelle deres historie. Det har jeg nå gjort.

 

Publisert i: Uncategorized | Tagget:

Del dette innlegget