Levende kommentarfelt - Nobel Peace Center - Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter

Levende kommentarfelt

11. april 2018 Av: Ingvill Bryn Rambøl

Denne uken prøvde vi noe helt nytt på Nobels Fredssenter. I samarbeid med Nansen Fredssenter, som er eksperter på konfliktløsning via dialog, inviterte vi til et såkalt Folkedialogmøte under tittelen Kommentarfeltet Live. Vår informasjonssjef Ingvill Bryn Rambøl deltok og har skrevet denne bloggteksten: 

I et Folkedialogmøte sitter deltakerne i ring slik at de kan se hverandre. Christiane Seehausen og Chro Borhan fra Nansen Fredssenter ledet samtalen.

I et Folkedialogmøte sitter deltakerne i ring slik at de kan se hverandre. Christiane Seehausen og Chro Borhan fra Nansen Fredssenter ledet samtalen.

Det jeg var mest redd for, var at alle skulle være enige. At vi skulle lage et analogt ekkokammer der alle nikket og smilte til hverandre. Slik ble det ikke.

I den lille ringen av stoler midt på gulvet inne på Nobels Fredssenter denne tirsdagskvelden var det politiske spekteret bredere enn i en vanlig stortingsdebatt. Her var islam-kritikeren og jenta med hijab, en som kalte seg muslimsk ateist og en frafallen kristen. Her var erfarne deltakere i den norske samfunnsdebatten og andre som aldri hadde satt sine ben i et kommentarfelt.

Reglene var klare: Alle som var tilstede, måtte delta i dialogen. Den som fikk ordet, skulle få snakke ferdig. Når man var uenig i noe som ble sagt skulle man møte det med åpne spørsmål, ikke med motargumenter. Det var strengt forbudt å karakterisere motparten eller tolke den andres utsagn. Temperaturen kunne gjerne bli like høy som i Dagsnytt Atten-studio, men alle forsøk på å slå noen i hodet med motargumenter ble sindig stanset av fasilitatorene fra Nansen Fredssenter.

Jovisst kan det være en prøvelse å bli tvunget til å sitte å høre på en som har meninger og verdisyn milevis fra dine egne, men det er også ganske nyttig. For det første lærer du litt mer om dine meningsmotstandere. For det andre lærer du mer om deg selv.

Dialog tar tid. Vi hadde satt av tre timer. Den siste halvtimen begynte det virkelig å skje noe. Vi ble nysgjerrige på hverandres synspunkter. Hva mener du med at islam og norsk kultur er inkompatible størrelser? Og hva er egentlig norsk kultur? Er toleranse bare positivt, eller kan det blir for mye toleranse? Har vi blitt tolerante overfor intoleranse? Og hva betyr egentlig dét?

Vi kunne ha fortsatt i tre timer til. Men da vi avsluttet, var det i alle fall i et klima der alle kunne si takk for i dag og mene det. Noen takket for at de for første gang hadde fått lov å fullføre et argument uten å bli avbrutt. For at de fikk stille sine spørsmål uten å bli stemplet eller satt i bås. Andre takket for at de fikk anledning til å lytte, og til å bedre kjent med sine egne grenser for toleranse. Selv satte jeg pris på å bli litt bedre kjent med noen av de jeg tidligere bare har møtt i kommentarfeltene. Og nå vet jeg at jeg, hvis jeg treffer en av dem på gaten, kan smile og si «takk for sist». Og kanskje starte en dialog?

Publisert i: Uncategorized | Tagget:

Del dette innlegget