Nobels Fredssenter

Album

  1. Photo: Johannes Granseth/ Nobels Fredssenter
  2. Photo: Johannes Granseth/ Nobels Fredssenter
  3. Photo: Johannes Granseth/ Nobels Fredssenter
  4. Photo: Johannes Granseth/ Nobels Fredssenter

Hvorfor er det dumt å kaste mat?

27. sept 2013–23. feb 2014

I undervisningsrommet på Nobels Fredssenter ble faktautstillingen Hvorfor er det dumt å kaste mat? vist i forbindelse med den hovedutstillingen Hva spiser verden?

Utstillingen var laget av Nobels Fredssenter, og designet av Melkeveien og Haugen/Zohar.

Faktautstillingen tok for seg matkasting, forurensning, vannforbruk og avfall og ga tips om hvordan vi kan kaste mindre mat. Her er noen eksempler:

I gjennomsnitt bruker verdens befolkning ressurser tilsvarende en og en halv jordklode. Det vil med andre ord ta jordkloden ett og et halvt år å fornye de naturressursene som menneskene bruker på ett år. Dette kalles overforbruk. Over tid vil overforbruket ødelegge livsgrunnlaget for mennesker, planter og dyr. I Norge forbruker vi som om vi har over tre jordkloder til rådighet.
Det er mange årsaker til at det er dumt å kaste mat. Mange flere enn du tror:

Matjord: Vi blir stadig flere mennesker på jorda – og mennesker må ha mat. Men jorda vår blir ikke større, det blir ikke mer plass å dyrke mat på. Derfor er det viktig å ta godt vare på den maten som produseres.

Forurensning: Verdens matproduksjon står for ca. 30 % av det som slippes ut av klimagasser som ødelegger miljøet. I Norge forurenser den maten vi kaster like mye som 160 000 biler!

Vannforbruk: Å produsere 1 liter melk krever ca. 1 000 liter vann, og mange steder i verden er det stor vannmangel. Derfor er det viktig at du ikke heller ut melken fordi den har gått ut på «best før»-dato. Det betyr nemlig ikke nødvendigvis at den er dårlig!

Avfall: Vi mennesker lager mer og mer avfall, noe som tærer på jorda vår. Men mye av maten som kastes kan spises. Eksempler:
Du har en bløt tomat – den kan du bruke i en spagettisaus.
Du har en brun banan – den kan du ha i smoothie eller muffins.
Du har et litt tørt brød – det kan du lage arme riddere eller ostesmørbrød av.

Disse fredsprisvinnerne har hjulpet folk som sliter med å skaffe seg nok og riktig mat:
Røde Kors (1917,1944,1963)
Fridtjof Nansen (1922)
John Boyd Orr (1949)
Georges Pire (1958)
Norman Borlaug (1970)
Mor Teresa (1979)

Følgende fredsprisvinnere har jobbet for å ta vare på miljøet:
Wangari Maathai (2004)
Al Gore og FNs klimapanel (2007)