Nobels Fredssenter

Om bomber, jordbær og solidaritet

29.03.2016 Av: Liv Tørres

Jeg har tenkt mye på bomber, jordbær og solidaritet denne påsken. Først var det rettssaken til Behring Breivik. Så bombeangrep i Belgia, i Bagdad og i Lahore. Så den påfølgende redselen og appellene om støtte til det belgiske, irakiske og pakistanske folk. Det er fint. Og det trengs. Men det er faktisk alt det politikere og vanlige folk gjør i hverdagen mellom slike angrep som har effekt når det gjelder å redusere ekstremismen.

Syria – en annen type krig

14.03.2016 Av: Liv Tørres

Han satt stille i armkroken min. 3-åringen hadde akkurat fått en ny bok i hendene, en bok som viser bilder tatt av syriske flyktningbarn i leirene i Syrias naboland. Han kjente seg tydeligvis igjen: elendigheten, ansiktene, fortvilelsen, men også håpet. Han hadde vært der selv – før han reiste videre til Norge. De fleste sitter fortsatt igjen der i leirene, snakker om gamle dager, vennene sine i Syria og drømmer om å reise tilbake …

Arrangement_480x320_Syriaermittenestehjem_UNICEF_Lebanon_Zakira-(8)

Foto: UNICEF Libanon / Zakira

Gratulerer med dagen!

08.03.2016 Av: Liv Tørres

Dette innlegget ble holdt på kveldens 8. mars-arrangement i Drammens teater:

Kjære damer, flotte damer, sterke damer, fine damer: gratulerer med dagen!

I dag feirer vi den internasjonale kvinnedagen. Her hjemme har vi oppnådd mye, men til tross for kvinnemakt i en rekke politiske posisjoner er jammen meg ni av ti ledere i næringslivet fortsatt menn. Vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked og nesten 40 prosent av damene har deltidsjobb. Kvinners gjennomsnittsinntekt er kun 67 % av menns. Og for mange kvinner er det vold, overgrep og diskriminering som preger hverdagen.

Fornuft og følelser

19.02.2016 Av: Liv Tørres

«Vi kan ikke bare bruke følelsene her, vet du Liv!» Han så på meg og sa det sakte, med høy og tydelig stemme. Slik man snakker til barn. «Vi må bruke hodet». Det er ikke den første av mine bekjente som har sagt akkurat det.

GPS i utenrikspolitikken

17.02.2016 Av: Liv Tørres

I forrige uke lanserte utenriksministeren arbeidet med framtidas utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det er på høy tid. Våre nærområder i sør er i krise, europeisk samarbeid er satt på prøve og internasjonale spilleregler er satt under press, sier utenriksministeren. Ikke noe av dette er nytt. At vi står overfor en verden i endring og en mer sårbar virkelighet er klart, men sånn har det vært en stund. Men nå skal ikke jeg være festbrems. Det er bra at veivalg-diskusjonen endelig kommer. Ikke først og fremst fordi den kommer som en stortingsmelding, for det har begrenset betydning på et område der Stortinget har bestemt seg for å støtte Regjeringen uansett. Ikke fordi Regjeringen inviterer til folkelig engasjement, for utenrikspolitikk er som regel dominert av menn i grå dress. Og heller ikke fordi jeg forventer kvantesprang. Brende sier tross alt at hovedlinjene i utenrikspolitikken ligger, og skal ligge, fast. Men kanskje en reorientering er på sin plass uansett?